{"id":780421,"date":"2026-01-09T11:02:42","date_gmt":"2026-01-09T10:02:42","guid":{"rendered":"https:\/\/www.hashtag.al\/?p=780421"},"modified":"2026-01-09T11:02:42","modified_gmt":"2026-01-09T10:02:42","slug":"fondi-per-emergjencat-civile-nje-pike-uje-ne-detin-e-madh-te-permbytjeve","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/2026\/01\/09\/fondi-per-emergjencat-civile-nje-pike-uje-ne-detin-e-madh-te-permbytjeve\/","title":{"rendered":"Fondi p\u00ebr emergjencat civile, nj\u00eb pik\u00eb uj\u00eb n\u00eb detin e madh t\u00eb p\u00ebrmbytjeve","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"<p><span style=\"color: #000000;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-780422\" src=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/permbytje-1024x768-1.jpg\" alt=\"\" width=\"1024\" height=\"768\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/permbytje-1024x768-1.jpg 1024w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/permbytje-1024x768-1-300x225.jpg 300w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/permbytje-1024x768-1-768x576.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Fondet p\u00ebr emergjencat civile po vijn\u00eb n\u00eb rritje me rreth 5.8 miliard\u00eb lek\u00eb k\u00ebt\u00eb vit (58 milion\u00eb euro), me rritje 45 p\u00ebr qind n\u00eb raport me vitin 2025, sipas t\u00eb dh\u00ebnave zyrtare nga Ministria e Financave, por duke marr\u00eb n\u00eb konsiderat\u00eb gam\u00ebn e gjer\u00eb t\u00eb kompetencave q\u00eb ka ky institucion, ato jan\u00eb nj\u00eb pik\u00eb uji n\u00eb gam\u00ebn e gjer\u00eb t\u00eb nevojave.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Sipas ligjit aktual p\u00ebr emergjencat civile, ky institucion ngarkohet t\u00eb identifikoj\u00eb, vler\u00ebsoj\u00eb d\u00ebmet q\u00eb shkaktohen nga (t\u00ebrmete, p\u00ebrmbytje, zjarre, rr\u00ebshqitje toke, aksidente industriale, etj.).<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Harton planet e mbrojtjes civile n\u00eb nivel komb\u00ebtar dhe vendor. Koordinon nd\u00ebrhyrjet, merr masa p\u00ebr evakuimin e popullsis\u00eb, strehimin emergjent dhe mbrojtjen e jet\u00ebs e pron\u00ebs. Vler\u00ebson d\u00ebmet njer\u00ebzore, materiale dhe ekonomike, koordinon ndihm\u00ebn humanitare dhe logjistike dhe mb\u00ebshtet proceset e rikuperimit dhe rind\u00ebrtimit pas fatkeq\u00ebsive.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Llogarit\u00eb e qeveris\u00eb n\u00eb Planin Komb\u00ebtar p\u00ebr P\u00ebrshtatjen ndaj Rreziqeve Klimatike tregojn\u00eb se vet\u00ebm nga p\u00ebrmbytjet, d\u00ebmet q\u00eb iu krijuan vendit nga 1990\u20132023 jan\u00eb 2,3 miliard\u00eb dollar\u00eb amerikan\u00eb, shum\u00eb her\u00eb m\u00eb t\u00eb larta se fondet buxhetore p\u00ebr parandalimin e tyre. N\u00eb t\u00eb nj\u00ebjtin dokument thuhet se duhen s\u00eb paku 8\u20139 miliard\u00eb euro p\u00ebr t\u00eb zbutur d\u00ebmet q\u00eb mund t\u00eb vijn\u00eb nga rreziqet q\u00eb po krijojn\u00eb ndryshimet e klim\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Qeveria e Shqip\u00ebris\u00eb jep nga buxheti i shtetit p\u00ebr kanalet e kullimit dhe argjinaturat rreth 1,1 miliard\u00eb lek\u00eb n\u00eb vit (12 mln euro), t\u00eb cilat, ndryshe nga fondet e tjera buxhetore, realizohen n\u00eb 100 p\u00ebr qind. Nevojat dhe kapacitetet p\u00ebr infrastruktur\u00ebn e kullimit duket se jan\u00eb shum\u00eb m\u00eb t\u00eb larta se fondet n\u00eb dispozicion, q\u00eb p\u00ebrb\u00ebjn\u00eb m\u00eb pak se 1 p\u00ebr qind e fondeve buxhetore p\u00ebr investime.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">T\u00eb dh\u00ebnat nga Ministria e Financave tregojn\u00eb se fondet e v\u00ebna n\u00eb dispozicion p\u00ebr emergjencat civile n\u00eb kat\u00ebr vitet e fundit jan\u00eb 17 miliard\u00eb lek\u00eb, rreth 170 milion\u00eb euro, por ato jan\u00eb ende shum\u00eb t\u00eb ul\u00ebta p\u00ebr t\u00eb plot\u00ebsuar t\u00eb gjith\u00eb infrastruktur\u00ebn q\u00eb duhet p\u00ebr t\u00eb luftuar t\u00eb gjitha llojet e fatkeq\u00ebsive natyrore.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebrmbytjet, daljet e lumenjve nga shtrati, rr\u00ebshqitjet e tok\u00ebs apo d\u00ebmtimet e infrastruktur\u00ebs urbane dhe bujq\u00ebsore shpesh prodhojn\u00eb humbje ekonomike q\u00eb tejkalojn\u00eb disa her\u00eb fondet vjetore t\u00eb v\u00ebna n\u00eb dispozicion p\u00ebr parandalim, mbrojtje dhe rehabilitim.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Me gjith\u00eb rritjen, buxheti i vitit 2026 p\u00ebr emergjencat civile \u00ebsht\u00eb i pamjaftuesh\u00ebm p\u00ebr t\u2019u orientuar drejt investimeve afatgjata n\u00eb infrastruktur\u00eb dhe menaxhim t\u00eb rrezikut klimatik, nd\u00ebrkoh\u00eb q\u00eb kompensimi i d\u00ebmeve k\u00ebrkon nj\u00eb angazhim ekstra.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">D\u00ebmet ekonomike totale globale nga katastrofat klimatike arrit\u00ebn rreth 328 miliard\u00eb dollar\u00eb amerikan\u00eb n\u00eb vitin 2024, me rritje krahasuar me vitin 2023, sipas t\u00eb dh\u00ebnave nga OECD. N\u00eb BE, sipas analizave t\u00eb fundit, d\u00ebmet ekonomike vjetore nga rreziqet klimatike jan\u00eb rritur ndjesh\u00ebm me rreth 45 miliard\u00eb dollar\u00eb n\u00eb vit.<a href=\"https:\/\/monitor.al\/fondi-per-emergjencat-civile-nje-pike-uje-ne-detin-e-madh-te-permbytjeve\/\"><span style=\"color: #0000ff;\"><strong>\/Monitor<\/strong><\/span><\/a><\/span><\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"excerpt":{"rendered":"<p>Fondet p\u00ebr emergjencat civile po vijn\u00eb n\u00eb rritje me rreth 5.8 miliard\u00eb lek\u00eb k\u00ebt\u00eb vit (58 milion\u00eb euro), me rritje 45 p\u00ebr qind n\u00eb raport me vitin 2025, sipas t\u00eb dh\u00ebnave zyrtare nga Ministria e Financave, por duke marr\u00eb n\u00eb konsiderat\u00eb gam\u00ebn e gjer\u00eb t\u00eb kompetencave q\u00eb ka ky institucion, ato jan\u00eb nj\u00eb pik\u00eb uji [&hellip;]<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"author":49,"featured_media":780422,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[65],"tags":[],"class_list":["post-780421","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-lajme"],"gt_translate_keys":[{"key":"link","format":"url"}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/780421","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/49"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=780421"}],"version-history":[{"count":99999,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/780421\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":780423,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/780421\/revisions\/780423"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/780422"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=780421"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=780421"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=780421"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}