{"id":771659,"date":"2025-11-16T09:27:16","date_gmt":"2025-11-16T08:27:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.hashtag.al\/?p=771659"},"modified":"2025-11-16T09:27:16","modified_gmt":"2025-11-16T08:27:16","slug":"buxheti-2026-barra-shtese-mbi-konsumatoret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/2025\/11\/16\/buxheti-2026-barra-shtese-mbi-konsumatoret\/","title":{"rendered":"Buxheti 2026, barra shtes\u00eb mbi konsumator\u00ebt","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter wp-image-766891 size-full\" src=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/SUFICITI-BUXHETOR-1024x683-1.jpg\" alt=\"\" width=\"1024\" height=\"683\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/SUFICITI-BUXHETOR-1024x683-1.jpg 1024w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/SUFICITI-BUXHETOR-1024x683-1-300x200.jpg 300w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/SUFICITI-BUXHETOR-1024x683-1-768x512.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><br \/>\nBuxheti i vitit 2026 synon t\u00eb rris\u00eb t\u00eb ardhurat me rreth 530 milion\u00eb euro pa vendosur taksa t\u00eb reja, duke u mb\u00ebshtetur n\u00eb rritjen e pagave dhe formalizimin e ekonomis\u00eb. Barr\u00ebn kryesore fiskale e mbajn\u00eb punonj\u00ebsit dhe konsumator\u00ebt, nd\u00ebrsa bizneset m\u00eb pak. Shpenzimet p\u00ebr pensionet dhe pagat e sektorit publik p\u00ebrb\u00ebjn\u00eb 50% t\u00eb buxhetit 2026, nd\u00ebrsa arsimi dhe sh\u00ebndet\u00ebsia mbeten n\u00ebn mesataren rajonale. Investimet kapitale jan\u00eb t\u00eb larta, me fokus n\u00eb transport, teksa shp\u00ebrndarja dhe eficienca e tyre mbetet e diskutueshme <\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>\u00a0<\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>Blerina Hoxha<\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Projektbuxheti 2026 vjen k\u00ebt\u00eb her\u00eb me nj\u00eb zhvendosje t\u00eb leht\u00eb t\u00eb politik\u00ebs buxhetore drejt kapitalit njer\u00ebzor, duke kombinuar q\u00ebndrueshm\u00ebrin\u00eb fiskale me rritje t\u00eb shpenzimeve p\u00ebr paga, pensione dhe investime n\u00eb infrastruktur\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Buxheti 2026 nuk sjell taksa t\u00eb reja, por rrit t\u00eb ardhurat p\u00ebrmes efekteve indirekte t\u00eb rritjes s\u00eb pagave, inflacionit dhe formalizimit.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">M\u00eb i fituari del shteti, pasi barr\u00ebn m\u00eb t\u00eb madhe e mbartin punonj\u00ebsit dhe konsumator\u00ebt, nd\u00ebrsa bizneset e m\u00ebdha do t\u00eb mbajn\u00eb vet\u00ebm nj\u00eb pjes\u00eb t\u00eb vog\u00ebl t\u00eb k\u00ebsaj shtese.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb krahun tjet\u00ebr, rreth nj\u00eb e treta e shpenzimeve totale prej 886.7 miliard\u00eb lek\u00ebsh shkon p\u00ebr mbrojtje sociale dhe paga n\u00eb sektorin publik m\u00eb 2026, nd\u00ebrsa shpenzimet p\u00ebr arsimin dhe sh\u00ebndet\u00ebsin\u00eb s\u00eb bashku nuk i kalojn\u00eb 4.6% t\u00eb PBB-s\u00eb, nj\u00eb nivel q\u00eb mbetet duksh\u00ebm n\u00ebn mesataren e rajonit, ku k\u00ebta sektor\u00eb arrijn\u00eb 6\u20137% t\u00eb PBB-s\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Ndarja e shpenzimeve buxhetore tregon p\u00ebr nj\u00eb orientim t\u00eb politik\u00ebs fiskale drejt menaxhimit t\u00eb menj\u00ebhersh\u00ebm t\u00eb kostove sociale, n\u00eb vend t\u00eb investimeve strukturore q\u00eb gjenerojn\u00eb produktivitet afatgjat\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">T\u00eb ardhurat buxhetore pritet t\u00eb arrijn\u00eb n\u00eb 823.7 miliard\u00eb lek\u00eb, \u00a0me shtim rreth 53 miliard\u00eb lek\u00eb ose 7% m\u00eb shum\u00eb, q\u00eb pritet t\u00eb mb\u00ebshtet nga rritja e pagave dhe formalizimi i tregut t\u00eb pun\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb k\u00ebt\u00eb m\u00ebnyr\u00eb, qeveria synon t\u00eb rikthej\u00eb te qytetar\u00ebt nj\u00eb pjes\u00eb t\u00eb rritjes ekonomike t\u00eb arritur n\u00eb dy vitet e fundit, pa e r\u00ebnduar borxhin publik, pasi deficiti buxhetor mbeti n\u00eb nivelin 63 miliard\u00eb lek\u00eb, me rritje rreth 2% nga ky vit.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Balanca mes mbledhjes s\u00eb t\u00eb ardhurave dhe shp\u00ebrndarjes s\u00eb tyre \u00ebsht\u00eb p\u00ebrmir\u00ebsuar, p\u00ebr shkak t\u00eb nj\u00eb politike m\u00eb agresive p\u00ebr rritjen e pensioneve.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shpenzimet sociale dhe pagat publike p\u00ebrb\u00ebjn\u00eb tashm\u00eb m\u00eb shum\u00eb se gjysm\u00ebn e buxhetit total, nd\u00ebrsa investimet kapitale, t\u00eb mbajtura n\u00eb nivelin 6.5% t\u00eb PBB-s\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb k\u00ebt\u00eb buxhet po synohet nj\u00eb tranzicion social, q\u00eb p\u00ebrpiqet ta afroj\u00eb Shqip\u00ebrin\u00eb me standardet rajonale.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Kush do t\u00eb paguaj\u00eb m\u00eb shum\u00eb n\u00eb 2026<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Projektbuxheti 2026 parashikon nj\u00eb rritje t\u00eb konsiderueshme t\u00eb t\u00eb ardhurave, q\u00eb do t\u00eb kapin nivelin e 823 miliard\u00eb lek\u00ebve, ose 29.6% t\u00eb PBB-s\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb krahasim me vitin 2025, t\u00eb ardhurat buxhetore pritet t\u00eb jen\u00eb rreth 53 miliard\u00eb lek\u00eb m\u00eb shum\u00eb, nj\u00eb rritje q\u00eb vjen m\u00eb shum\u00eb nga rritja e pagave, inflacioni dhe formalizimi, sesa nga zgjerimi i baz\u00ebs fiskale.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Barr\u00ebn kryesore t\u00eb rritjes s\u00eb t\u00eb ardhurave do ta mbajn\u00eb punonj\u00ebsit dhe konsumator\u00ebt, nd\u00ebrsa bizneset e m\u00ebdha do t\u00eb kontribuojn\u00eb n\u00eb nj\u00eb mas\u00eb m\u00eb t\u00eb kufizuar.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<div id=\"attachment_453382\" class=\"wp-caption alignnone\"><span style=\"color: #000000;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-453382\" src=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-1-Ecuria-e-te-ardhurave-dhe-shpenzimeve-buxhetore-1206.jpg\" sizes=\"auto, (max-width: 1376px) 100vw, 1376px\" srcset=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-1-Ecuria-e-te-ardhurave-dhe-shpenzimeve-buxhetore-1206.jpg 1376w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-1-Ecuria-e-te-ardhurave-dhe-shpenzimeve-buxhetore-1206-300x136.jpg 300w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-1-Ecuria-e-te-ardhurave-dhe-shpenzimeve-buxhetore-1206-1024x464.jpg 1024w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-1-Ecuria-e-te-ardhurave-dhe-shpenzimeve-buxhetore-1206-690x313.jpg 690w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-1-Ecuria-e-te-ardhurave-dhe-shpenzimeve-buxhetore-1206-420x190.jpg 420w\" alt=\"\" width=\"1376\" height=\"624\" aria-describedby=\"caption-attachment-453382\" \/><\/span><\/p>\n<p id=\"caption-attachment-453382\" class=\"wp-caption-text\"><span style=\"color: #000000;\">Burimi: Ministria e Financave<\/span><\/p>\n<\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Rritja e pagave, burimi m\u00eb i fort\u00eb i t\u00eb ardhurave t\u00eb reja<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Rreth 28% t\u00eb t\u00eb ardhurave shtes\u00eb prej 53 miliard\u00eb lek\u00ebsh n\u00eb vitin 2026 pritet t\u00eb vijn\u00eb nga efekti i rritjes s\u00eb pag\u00ebs minimale nga 40 n\u00eb 50 mij\u00eb lek\u00eb, q\u00eb hyn n\u00eb fuqi nga 1 janari 2026.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Kjo politik\u00eb \u00ebsht\u00eb gjeneruesi kryesor q\u00eb shton t\u00eb ardhurat n\u00eb 2026.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Efekti nga masat tatimore\/buxhetore si indeksimi i pag\u00ebs n\u00eb administrat\u00ebn publike dhe rritja e pag\u00ebs minimale \u00ebsht\u00eb rreth 11,82 miliard\u00eb lek\u00eb, nga t\u00eb cilat rreth 9 miliard\u00eb lek\u00eb nga rritja e pag\u00ebs minimale dhe 2,79 miliard\u00eb lek\u00eb nga indeksimi i pag\u00ebs n\u00eb administrat\u00ebs publike.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Gjithashtu, nj\u00eb shum\u00eb tjet\u00ebr prej 3.6 miliard\u00eb lek\u00ebsh do t\u00eb jen\u00eb efektet pozitive nga rritja e ark\u00ebtimeve nga TAP si rrjedhoj\u00eb e rritjes s\u00eb pag\u00ebs minimale.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb total, kontributet e sigurimeve do t\u00eb arrijn\u00eb n\u00eb 196.9 miliard\u00eb lek\u00eb, me nj\u00eb rritje 11.4% krahasuar me 2025.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Kjo do t\u00eb thot\u00eb se pjesa m\u00eb e madhe e shtes\u00ebs s\u00eb t\u00eb ardhurave do t\u00eb vij\u00eb nga tatimpaguesit e pun\u00ebsuar, t\u00eb cil\u00ebt po paguajn\u00eb m\u00eb shum\u00eb p\u00ebr shkak t\u00eb rritjes s\u00eb pagave dhe zgjerimit t\u00eb baz\u00ebs s\u00eb sigurimeve.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>TVSH-ja, burimi m\u00eb i madh i ark\u00ebtimeve<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Tatimi mbi Vler\u00ebn e Shtuar (TVSH) mbetet burimi m\u00eb i r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm i t\u00eb ardhurave. P\u00ebr projektbuxhetin e vitit 2026, TVSH-ja neto pritet t\u00eb arrij\u00eb n\u00eb 242.5 miliard\u00eb lek\u00eb, me rritje 7% krahasuar me vitin 2025.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Ky z\u00eb mbulohet kryesisht nga konsumi i brendsh\u00ebm, ndaj \u00e7do rritje \u00e7mimesh apo zgjerim i shpenzimeve familjare p\u00ebrkthehet menj\u00ebher\u00eb n\u00eb m\u00eb shum\u00eb t\u00eb ardhura p\u00ebr shtetin.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Rritja e inflacionit (3%) dhe rritja ekonomike (4%) p\u00ebrllogariten t\u00eb shtojn\u00eb mbi 20 miliard\u00eb lek\u00eb n\u00eb ark\u00ebtime, nd\u00ebrsa Strategjia Afatmesme e t\u00eb Ardhurave (SAA) dhe administrimi digjital do t\u00eb japin nj\u00eb tjet\u00ebr efekt pozitiv prej rreth 11 miliard\u00eb lek\u00ebsh.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Edhe n\u00eb k\u00ebt\u00eb kategori, konsumator\u00ebt jan\u00eb kontribuuesit kryesor\u00eb t\u00eb rritjes s\u00eb t\u00eb ardhurave, p\u00ebrmes taksave n\u00eb \u00e7mimet e mallrave dhe sh\u00ebrbimeve.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<div id=\"attachment_453383\" class=\"wp-caption alignnone\"><span style=\"color: #000000;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-453383\" src=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-2-Shpenzimet-buxhetore-2026-sipas-zerave-kryesore-1206.jpg\" sizes=\"auto, (max-width: 905px) 100vw, 905px\" srcset=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-2-Shpenzimet-buxhetore-2026-sipas-zerave-kryesore-1206.jpg 905w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-2-Shpenzimet-buxhetore-2026-sipas-zerave-kryesore-1206-300x207.jpg 300w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-2-Shpenzimet-buxhetore-2026-sipas-zerave-kryesore-1206-690x476.jpg 690w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-2-Shpenzimet-buxhetore-2026-sipas-zerave-kryesore-1206-392x270.jpg 392w\" alt=\"\" width=\"905\" height=\"624\" aria-describedby=\"caption-attachment-453383\" \/><\/span><\/p>\n<p id=\"caption-attachment-453383\" class=\"wp-caption-text\"><span style=\"color: #000000;\">Burimi: Ministria e Financave<\/span><\/p>\n<\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Tatimi mbi fitimin, preket vet\u00ebm teknologjia<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Tatimi mbi fitimin p\u00ebr vitin 2026 parashikohet n\u00eb 65 miliard\u00eb lek\u00eb, me rritje 7.8%.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Kjo vjen kryesisht nga normalizimi i pagesave t\u00eb k\u00ebsteve pas nj\u00eb viti t\u00eb dob\u00ebt n\u00eb 2025, si dhe nga heqja e norm\u00ebs s\u00eb reduktuar 5% p\u00ebr sektorin e teknologjis\u00eb, q\u00eb nga janari do t\u00eb tatohet me 15%, nj\u00eb mas\u00eb q\u00eb shton n\u00eb buxhet rreth 0.5 miliard lek\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Nd\u00ebrkoh\u00eb, tatimi mbi t\u00eb ardhurat personale (TAP) arrin 88.3 miliard\u00eb lek\u00eb, me rritje 4.9%, fal\u00eb shtimit t\u00eb numrit t\u00eb punonj\u00ebsve dhe rritjes s\u00eb pagave. Edhe n\u00eb k\u00ebt\u00eb rast, ndikimi kryesor vjen nga individ\u00ebt e pun\u00ebsuar, jo nga bizneset.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">K\u00ebto t\u00eb dh\u00ebna tregojn\u00eb se tatimet direkte nga kompanit\u00eb mbeten kontribuues me nj\u00eb pjes\u00eb t\u00eb kufizuar n\u00eb totalin e ark\u00ebtimeve dhe se potenciali p\u00ebr rritje \u00ebsht\u00eb ende i pashfryt\u00ebzuar.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-453381\" src=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-3-1206.jpg\" sizes=\"auto, (max-width: 1181px) 100vw, 1181px\" srcset=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-3-1206.jpg 1181w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-3-1206-300x192.jpg 300w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-3-1206-1024x655.jpg 1024w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-3-1206-690x442.jpg 690w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-3-1206-420x270.jpg 420w\" alt=\"\" width=\"1181\" height=\"756\" \/><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Akcizat dhe taksat e konsumit, barra s\u00ebrish te konsumator\u00ebt<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Akcizat, q\u00eb p\u00ebrfshijn\u00eb karburantet, cigaret dhe pijet, do t\u00eb sjellin 74.7 miliard\u00eb lek\u00eb, rreth 3.7 miliard\u00eb m\u00eb shum\u00eb se nj\u00eb vit m\u00eb par\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Rritja vjen nga zbatimi i kalendarit t\u00eb ri p\u00ebr duhanin, indeksimi i periodik i niveleve t\u00eb akciz\u00ebs dhe efektet e rritjes s\u00eb konsumit t\u00eb karburanteve.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">K\u00ebtu, barr\u00ebn e shtuar fiskale e mbartin s\u00ebrish konsumator\u00ebt, p\u00ebrmes \u00e7mimeve m\u00eb t\u00eb larta t\u00eb produkteve baz\u00eb t\u00eb shport\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>\u00a0<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Tatimet doganore, n\u00eb r\u00ebnie<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb kontrast me z\u00ebrat e tjer\u00eb t\u00eb t\u00eb ardhurave, taksat doganore parashikohen n\u00eb 10.3 miliard\u00eb lek\u00eb, me r\u00ebnie 7.3% krahasuar me 2025, p\u00ebr shkak t\u00eb ndryshimeve t\u00eb origjin\u00ebs s\u00eb importeve dhe uljes s\u00eb sasis\u00eb s\u00eb disa mallrave t\u00eb p\u00ebrpunuara.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Kjo tregon nj\u00eb var\u00ebsi m\u00eb t\u00eb ul\u00ebt nga importet dhe ndikim m\u00eb modest t\u00eb tregtis\u00eb nd\u00ebrkomb\u00ebtare n\u00eb buxhetin e shtetit.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<div id=\"attachment_453384\" class=\"wp-caption alignnone\"><span style=\"color: #000000;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-453384\" src=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-3-Te-ardhurat-nga-zerat-kryesore-te-buxhetit-1206.jpg\" sizes=\"auto, (max-width: 905px) 100vw, 905px\" srcset=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-3-Te-ardhurat-nga-zerat-kryesore-te-buxhetit-1206.jpg 905w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-3-Te-ardhurat-nga-zerat-kryesore-te-buxhetit-1206-300x207.jpg 300w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-3-Te-ardhurat-nga-zerat-kryesore-te-buxhetit-1206-690x476.jpg 690w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-3-Te-ardhurat-nga-zerat-kryesore-te-buxhetit-1206-392x270.jpg 392w\" alt=\"\" width=\"905\" height=\"624\" aria-describedby=\"caption-attachment-453384\" \/><\/span><\/p>\n<p id=\"caption-attachment-453384\" class=\"wp-caption-text\"><span style=\"color: #000000;\">Burimi: Ministria e Financave<\/span><\/p>\n<\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Shqip\u00ebria, ende posht\u00eb mesatares rajonale<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Edhe pse trendi i ark\u00ebtimeve \u00ebsht\u00eb pozitiv, Shqip\u00ebria mbetet n\u00ebn mesataren e rajonit.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Me 29.6% t\u00eb PBB-s\u00eb n\u00eb t\u00eb ardhura buxhetore, vendi \u00ebsht\u00eb 3\u20134 pik\u00eb p\u00ebrqindje m\u00eb posht\u00eb se Serbia, Mali i Zi apo Maqedonia e Veriut, t\u00eb cilat arrijn\u00eb mesatarisht 33\u201335% t\u00eb PBB-s\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">FMN vler\u00ebson se potenciali i Shqip\u00ebris\u00eb \u00ebsht\u00eb t\u00eb pakt\u00ebn +2.5% e PBB-s\u00eb m\u00eb shum\u00eb, n\u00ebse zbatohen plot\u00ebsisht masat e Strategjin\u00eb afatmesme t\u00eb t\u00eb ardhurave dhe n\u00ebse reformohet taksimi i pasuris\u00eb dhe TVSH-s\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>\u00a0<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Shpenzimet, nj\u00eb buxhet q\u00eb nxit konsumin <\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shpenzimet buxhetore arrijn\u00eb n\u00eb 886.8 miliard\u00eb lek\u00eb, me rreth 55 miliard\u00eb lek\u00eb m\u00eb shum\u00eb se n\u00eb vitin 2025.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Pjesa d\u00ebrrmuese e rritjes u p\u00ebrket pagave, pensioneve dhe transfereve sociale, nd\u00ebrsa shpenzimet p\u00ebr arsim, sh\u00ebndet\u00ebsi dhe inovacion ruajn\u00eb ritme minimale rritjeje.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-453380\" src=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-2-1206.jpg\" sizes=\"auto, (max-width: 1181px) 100vw, 1181px\" srcset=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-2-1206.jpg 1181w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-2-1206-300x199.jpg 300w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-2-1206-1024x679.jpg 1024w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-2-1206-690x457.jpg 690w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxhet-finance-banke-2-1206-407x270.jpg 407w\" alt=\"\" width=\"1181\" height=\"783\" \/>\u00a0<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Rritja e pagave, nisma m\u00eb e kushtueshme e vitit<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shtesa m\u00eb e madhe n\u00eb an\u00ebn e shpenzimeve lidhet me rritjen e pag\u00ebs minimale n\u00eb 50 mij\u00eb lek\u00eb dhe indeksimin 2.5% t\u00eb pagave p\u00ebr administrat\u00ebn publike.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Kostoja totale e k\u00ebtij vendimi llogaritet rreth 10 miliard\u00eb lek\u00eb, nd\u00ebrsa vet\u00ebm fondi p\u00ebr pagat e personelit qendror arrin 140.1 miliard\u00eb lek\u00eb, q\u00eb p\u00ebrb\u00ebn 5% t\u00eb PBB-s\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb raport me PBB-n\u00eb, ky \u00ebsht\u00eb niveli m\u00eb i lart\u00eb i shpenzimeve p\u00ebr paga q\u00eb nga viti 2017 dhe p\u00ebrfshin rritje n\u00eb sistemin arsimor, sh\u00ebndet\u00ebsor dhe n\u00eb polici.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Mbrojtja sociale dhe pensionet, nj\u00eb e treta e buxhetit <\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shpenzimet p\u00ebr mbrojtje sociale arrijn\u00eb n\u00eb 204.1 miliard\u00eb lek\u00eb (7.3% e PBB-s\u00eb), niveli m\u00eb i lart\u00eb historik i k\u00ebtij z\u00ebri. Fondi p\u00ebr indeksimin e pensioneve \u00ebsht\u00eb 1.65 miliard\u00eb lek\u00eb, nd\u00ebrsa bonusi mujor p\u00ebr pensionist\u00ebt arrin 10 miliard\u00eb lek\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb krahun tjet\u00ebr, ndihma ekonomike dhe aft\u00ebsia e kufizuar mbeten n\u00eb 23.9 miliard\u00eb lek\u00eb, e nj\u00ebjt\u00eb me nj\u00eb vit m\u00eb par\u00eb, duke sinjalizuar synimin p\u00ebr t\u00eb ruajtur stabilitetin e programeve sociale ekzistuese, pa zgjeruar m\u00eb tej numrin e p\u00ebrfituesve.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shtohet gjithashtu fondi p\u00ebr ish t\u00eb p\u00ebrndjekurit politik\u00eb (1.5 miliard\u00eb lek\u00eb) dhe bonuset p\u00ebr lindjet (2.3 miliard\u00eb lek\u00eb), q\u00eb reflektojn\u00eb politik\u00ebn e mb\u00ebshtetjes demografike.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-453385\" src=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-4-Shpenzimet-publike-ne-disa-nga-institucionet-kryesore-1206.jpg\" sizes=\"auto, (max-width: 1378px) 100vw, 1378px\" srcset=\"https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-4-Shpenzimet-publike-ne-disa-nga-institucionet-kryesore-1206.jpg 1378w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-4-Shpenzimet-publike-ne-disa-nga-institucionet-kryesore-1206-300x165.jpg 300w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-4-Shpenzimet-publike-ne-disa-nga-institucionet-kryesore-1206-1024x562.jpg 1024w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-4-Shpenzimet-publike-ne-disa-nga-institucionet-kryesore-1206-690x379.jpg 690w, https:\/\/monitor.al\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Buxheti-4-Shpenzimet-publike-ne-disa-nga-institucionet-kryesore-1206-420x230.jpg 420w\" alt=\"\" width=\"1378\" height=\"756\" \/><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Investimet kapitale 1.8 miliard\u00eb euro, por rendiment i ul\u00ebt<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Qeveria ruan nj\u00eb nivel t\u00eb lart\u00eb investimesh publike me rreth 1,8 miliard\u00eb euro. N\u00eb 10 vitet e fundit, qeveria \u00ebsht\u00eb treguar agresive me fonde gjithnj\u00eb e n\u00eb rritje p\u00ebr investimet publike, por nga ana tjet\u00ebr, problemet e vendit kan\u00eb mbetur ende t\u00eb pazgjidhura n\u00eb lidhje me infrastruktur\u00ebn rrugore, kanalizimet dhe furnizimin me uj\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Fondi Monetar Nd\u00ebrkomb\u00ebtar ka v\u00ebn\u00eb n\u00eb dukje se Shqip\u00ebria ka eficienc\u00eb t\u00eb ul\u00ebt t\u00eb investimeve publike dhe zakonisht ato orientohen n\u00eb objekte pa ndikim n\u00eb p\u00ebrmir\u00ebsimin e cil\u00ebsis\u00eb s\u00eb jet\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Fokusi kryesor p\u00ebr periudh\u00ebn 2026 \u2013 2028 mbetet te projektet strategjike t\u00eb transportit, energjis\u00eb, digjitalizimit dhe siguris\u00eb, n\u00eb linj\u00eb me Planin e Rritjes t\u00eb Bashkimit Europian p\u00ebr Ballkanin Per\u00ebndimor.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Investimet m\u00eb t\u00eb m\u00ebdha jan\u00eb parashikuar n\u00eb Portin e ri t\u00eb Durr\u00ebsit, i cili ende nuk ka nj\u00eb kompani fituese dhe pjesa tjet\u00ebr do t\u00eb shp\u00ebrndahet n\u00eb Korridorin 8 dhe at\u00eb Veri-Jug.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Nj\u00eb pjes\u00eb tjet\u00ebr e fondeve do t\u00eb p\u00ebrdoren p\u00ebr p\u00ebrmir\u00ebsimin e rrjeteve rrugore dhe hekurudhore, sistemet e uj\u00ebsjell\u00ebs-kanalizimeve dhe zhvillimin rural, si dhe p\u00ebr p\u00ebrfundimin e spitaleve rajonale n\u00eb Shkod\u00ebr, Fier, Lushnj\u00eb e Pogradec.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>\u00a0<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>16% e buxhetit 2026, p\u00ebr interesa borxhi dhe shpenzime operative<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shpenzimet p\u00ebr interesa parashikohen n\u00eb 64.2 miliard\u00eb lek\u00eb (2.3% e PBB-s\u00eb), ose 7.2% t\u00eb shpenzimeve totale buxhetore, duke p\u00ebrfshir\u00eb nj\u00eb rezerv\u00eb sigurie prej 6.3 miliard\u00eb lek\u00ebsh p\u00ebr t\u2019u mbrojtur nga rreziqet e luhatjeve n\u00eb normat e interesit dhe kursin e k\u00ebmbimit.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Nd\u00ebrkoh\u00eb, shpenzimet operative dhe t\u00eb mir\u00ebmbajtjes s\u00eb institucioneve qendrore jan\u00eb parashikuar n\u00eb 81 miliard\u00eb lek\u00eb (2.9% e PBB-s\u00eb) ose 9.1% e buxhetit total do t\u00eb p\u00ebrdoren p\u00ebr mb\u00ebshtetjen e skemave t\u00eb fermer\u00ebve, mir\u00ebmbajtjen e rrug\u00ebve komb\u00ebtare, programet e nxitjes s\u00eb pun\u00ebsimit, sigurin\u00eb kibernetike dhe nxitjen e zhvillimit ekonomik, arsimit dhe sportit.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Bashkit\u00eb marrin 11% t\u00eb buxhetit 2026<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shpenzimet e buxhetit vendor do t\u00eb jen\u00eb 97.7 miliard\u00eb lek\u00eb, duke u rritur me 9% krahasuar me vitin 2025. Pesha e tyre n\u00eb ekonomi do t\u00eb arrij\u00eb n\u00eb 3.52% t\u00eb PBB-s\u00eb, kundrejt 3.4% n\u00eb vitin 2025 dhe 2.3% n\u00eb vitin 2015. N\u00eb 2026, buxheti vendor z\u00eb 11% t\u00eb shpenzimeve totale buxhetore nga 10% q\u00eb zinte n\u00eb vitin 2025.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Transferta e pakusht\u00ebzuar p\u00ebr bashkit\u00eb do t\u00eb jet\u00eb 27.8 miliard\u00eb lek\u00eb, nd\u00ebrsa fondet totale q\u00eb do t\u00eb kalojn\u00eb nga buxheti i shtetit drejt pushtetit vendor do t\u00eb arrijn\u00eb n\u00eb 47.3 miliard\u00eb lek\u00eb, rreth 9.7% m\u00eb shum\u00eb se nj\u00eb vit m\u00eb par\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">K\u00ebtu p\u00ebrfshihen 13.8 miliard\u00eb lek\u00eb transfert\u00eb sektoriale p\u00ebr funksionet e reja, 5.5 miliard\u00eb lek\u00eb p\u00ebr rritjen e pagave dhe 200 milion\u00eb lek\u00eb grant performance p\u00ebr nxitjen e performanc\u00ebs n\u00eb qeverisjen vendore.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Arsimi, financim minimal, pa nj\u00eb reform\u00eb t\u00eb re strukturore<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Buxheti p\u00ebr arsimin p\u00ebrfshin vet\u00ebm rritjen e pagave t\u00eb m\u00ebsuesve dhe financime modeste p\u00ebr infrastruktur\u00eb shkollore. P\u00ebr vitin 2026 do t\u00eb financohen 64 miliard\u00eb lek\u00eb p\u00ebr arsimin sa 7.3% e shpenzimeve totale buxhetore.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Ndon\u00ebse programi \u201cShkolla e s\u00eb Ardhmes\u201d p\u00ebrmendet si prioritet, nuk ka rritje t\u00eb dukshme n\u00eb fondet p\u00ebr kurrikulat, k\u00ebrkimin shkencor apo teknologjin\u00eb m\u00ebsimore.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb relacion theksohet mb\u00ebshtetja p\u00ebr libra falas dhe disa programe t\u00eb p\u00ebrfshirjes sociale, por mungon nj\u00eb strategji e gjer\u00eb p\u00ebr arsim profesional dhe digjitalizim universitar, fusha q\u00eb jan\u00eb identifikuar nga BE-ja si thelb\u00ebsore p\u00ebr integrimin ekonomik.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb terma p\u00ebrqindjeje, arsimi publik n\u00eb Shqip\u00ebri mbetet n\u00ebn 3% t\u00eb PBB-s\u00eb, nj\u00eb tregues q\u00eb nuk e p\u00ebrmbush objektivin komb\u00ebtar t\u00eb Strategjis\u00eb s\u00eb Zhvillimit dhe integrimit 2021\u20132030, q\u00eb synon 4.5% deri n\u00eb fund t\u00eb dekad\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>\u00a0<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><b>Sh\u00ebndet\u00ebsia, p\u00ebrmir\u00ebsime t\u00eb pjesshme, pa rritje reale t\u00eb kapaciteteve<\/b><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb fush\u00ebn e sh\u00ebndet\u00ebsis\u00eb, buxheti parashikon 82.3 miliard\u00eb lek\u00eb, me rritje\u00a02.8% n\u00eb krahasim me 2025. Risit\u00eb jan\u00eb t\u00eb p\u00ebrqendruara n\u00eb barnat onkologjike, financimin e nd\u00ebrhyrjeve p\u00ebr rikonstruksionin e gjirit dhe investime t\u00eb kufizuara n\u00eb spitale rajonale dhe maternitetet e Lushnj\u00ebs, Fierit e Shkodr\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Megjithat\u00eb, pjesa m\u00eb e madhe e k\u00ebtij fondi p\u00ebrdoret p\u00ebr shpenzime operative dhe paga, jo p\u00ebr pajisje, teknologji apo infrastruktur\u00eb moderne.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb nj\u00eb koh\u00eb kur sistemi sh\u00ebndet\u00ebsor p\u00ebrballet me munges\u00eb specialist\u00ebsh, emigrim t\u00eb mjek\u00ebve dhe infrastruktur\u00eb t\u00eb vjetruar, buxheti mbetet m\u00eb tep\u00ebr korrigjues sesa transformues.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Fondi p\u00ebr rimbursimin e barnave \u00ebsht\u00eb planifikuar n\u00eb 13.5 miliard\u00eb lek\u00eb, nj\u00eb nivel duksh\u00ebm m\u00eb i lart\u00eb se sa fondet e parashikuara p\u00ebr vitet e m\u00ebparshme.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Ky fond ka p\u00ebr q\u00ebllim t\u00eb mbuloj\u00eb rimbursimin e barnave p\u00ebr pacient\u00ebt q\u00eb u p\u00ebrkasin skemave t\u00eb sigurimeve sh\u00ebndet\u00ebsore, duke p\u00ebrfshir\u00eb barnat kronike dhe ato t\u00eb specializuara, p\u00ebrve\u00e7 barnave onkologjike.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Megjithat\u00eb, edhe me k\u00ebt\u00eb rritje, nevojat reale t\u00eb vendit p\u00ebr barnat mbeten t\u00eb larta. Shqip\u00ebria ka nj\u00eb prevalenc\u00eb t\u00eb konsiderueshme t\u00eb s\u00ebmundjeve kronike si diabeti, hipertensioni, s\u00ebmundjet kardiovaskulare dhe s\u00ebmundjet onkologjike, q\u00eb k\u00ebrkojn\u00eb furnizim t\u00eb vazhduesh\u00ebm me barna.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Raportet e FSSH-s\u00eb dhe t\u00eb institucioneve sh\u00ebndet\u00ebsore tregojn\u00eb se shpesh, fondet aktuale nuk mbulojn\u00eb plot\u00ebsisht k\u00ebrkes\u00ebn, duke sjell\u00eb mungesa t\u00eb barnave n\u00eb farmaci, ose vonesa n\u00eb trajtim.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><span style=\"color: #ff0000;\">VINI RE:<\/span><\/strong> Artikulli \u00ebsht\u00eb pron\u00ebsi intelektuale e <span style=\"color: #0000ff;\"><a style=\"color: #0000ff;\" href=\"https:\/\/monitor.al\/buxheti-2026-barra-shtese-mbi-konsumatoret-2\/\">Monitor<\/a><\/span>.<\/span><\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"excerpt":{"rendered":"<p>Buxheti i vitit 2026 synon t\u00eb rris\u00eb t\u00eb ardhurat me rreth 530 milion\u00eb euro pa vendosur taksa t\u00eb reja, duke u mb\u00ebshtetur n\u00eb rritjen e pagave dhe formalizimin e ekonomis\u00eb. Barr\u00ebn kryesore fiskale e mbajn\u00eb punonj\u00ebsit dhe konsumator\u00ebt, nd\u00ebrsa bizneset m\u00eb pak. Shpenzimet p\u00ebr pensionet dhe pagat e sektorit publik p\u00ebrb\u00ebjn\u00eb 50% t\u00eb buxhetit 2026, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"author":32,"featured_media":766891,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[53],"tags":[],"class_list":["post-771659","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fast-foodi"],"gt_translate_keys":[{"key":"link","format":"url"}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/771659","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=771659"}],"version-history":[{"count":99999,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/771659\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":771660,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/771659\/revisions\/771660"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/766891"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=771659"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=771659"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=771659"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}