{"id":602109,"date":"2023-06-17T17:19:33","date_gmt":"2023-06-17T15:19:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.hashtag.al\/?p=602109"},"modified":"2023-06-17T17:19:33","modified_gmt":"2023-06-17T15:19:33","slug":"edhe-gruri-ne-mbiprodhim-renia-e-cmimit-pritet-te-fundose-fermeret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/2023\/06\/17\/edhe-gruri-ne-mbiprodhim-renia-e-cmimit-pritet-te-fundose-fermeret\/","title":{"rendered":"Edhe gruri n\u00eb mbiprodhim, r\u00ebnia e \u00e7mimit pritet \u201ct\u00eb fundos\u00eb\u201d fermer\u00ebt","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Grure-drithera-2-1084-scaled-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-602110\" src=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Grure-drithera-2-1084-scaled-1.jpg\" alt=\"\" width=\"2560\" height=\"1463\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Grure-drithera-2-1084-scaled-1.jpg 2560w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Grure-drithera-2-1084-scaled-1-300x171.jpg 300w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Grure-drithera-2-1084-scaled-1-1024x585.jpg 1024w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Grure-drithera-2-1084-scaled-1-768x439.jpg 768w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Grure-drithera-2-1084-scaled-1-1536x878.jpg 1536w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Grure-drithera-2-1084-scaled-1-2048x1170.jpg 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 2560px) 100vw, 2560px\" \/><\/a><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">T\u00eb nxitur nga rritja e \u00e7mimit t\u00eb grurit n\u00eb tregjet e huaja nga subvencionet direkte, fermer\u00ebt shtuan sip\u00ebrfaqet e mbjella me grur\u00eb deri n\u00eb 40%. Por nga r\u00ebnia e lart\u00eb e \u00e7mimit t\u00eb shitjes, ata parashikojn\u00eb humbje deri n\u00eb 46% t\u00eb sasis\u00eb s\u00eb fondeve t\u00eb investuara p\u00ebr mbjelljen e 1 hektar\u00ebve grur\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb vend mungon gjithashtu tregu i shitjes p\u00ebr prodhuesit e vegj\u00ebl. N\u00eb fshatin Pojan t\u00eb Kor\u00e7\u00ebs, fermer\u00ebt kan\u00eb nisur t\u00eb shesin n\u00ebn kosto prodhimin e vjetsh\u00ebm. Kompanit\u00eb e bloj\u00ebs nuk e blejn\u00eb grurin vendas, pasi nuk u garantohet sasi dhe cil\u00ebsi. Ministria e Bujq\u00ebsis\u00eb parashikon si zgjidhje blerjen e grurit p\u00ebr rezervat e shtetit, por edhe nxitjen p\u00ebr blerjen e grurit nga fabrikat e bloj\u00ebs<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">\u00a0Komi Furxhi, fermer nga Lushnja, llogarit q\u00eb nga 1 hektar sip\u00ebrfaqe e mbjell\u00eb me grur\u00eb, t\u00eb humbasin k\u00ebt\u00eb vit 46% t\u00eb shpenzimeve, p\u00ebr shkak t\u00eb r\u00ebnies s\u00eb fort\u00eb t\u00eb \u00e7mimit t\u00eb shitjes s\u00eb grurit.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Komi Furxhi ka mbjell\u00eb 3 ha grur\u00eb dhe n\u00eb total, n\u00eb vler\u00eb llogarit 483,000 lek\u00eb humbje nga r\u00ebnia e \u00e7mimit.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Sipas tij, \u00e7mimi i shitjes s\u00eb grurit n\u00eb treg \u00ebsht\u00eb ulur 46% krahasuar me vjet (nga 50 lek\u00eb p\u00ebr kg, \u00e7mimi \u00ebsht\u00eb ulur n\u00eb 27 lek\u00eb p\u00ebr kg).<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Kultivues prej nj\u00eb dekade i drith\u00ebrave, duke p\u00ebrfshir\u00eb grurin, misrin dhe elbin, ai ngre shqet\u00ebsimin se humbjet e k\u00ebtij viti jan\u00eb p\u00ebr shkak t\u00eb kostos s\u00eb lart\u00eb t\u00eb prodhimit (gruri mbillet n\u00eb muajin tetor-n\u00ebntor) dhe r\u00ebnies drastike t\u00eb \u00e7mimit n\u00eb tregun shqiptar, duke ndjekur tendenc\u00ebn e r\u00ebnies s\u00eb \u00e7mimeve n\u00eb bursat e huaja.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>\u201cE kam mbjell\u00eb grurin kur \u00e7mimi i naft\u00ebs ishte 240 lek\u00eb p\u00ebr lit\u00ebr. \u00c7mimi i plehrave ishte shum\u00eb i lart\u00eb, 13,000 lek\u00eb p\u00ebr kv. N\u00eb total, kostoja e mbjelljes p\u00ebr 1 ha arriti 350,000 lek\u00eb, p\u00ebr shkak t\u00eb \u00e7mimit t\u00eb lart\u00eb t\u00eb naft\u00ebs dhe plehrave.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>Nuk p\u00ebrfitova nga subvencionet e shtetit, p\u00ebr shkak t\u00eb burokracive. Tokat i zot\u00ebroj me kontrata qiraje dhe pronar\u00ebt jan\u00eb larguar n\u00eb emigracion.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>\u00c7mimi i shitjes k\u00ebt\u00eb vit \u00ebsht\u00eb ulur shum\u00eb. Gruri po shitet 27 lek\u00eb p\u00ebr kg. Me nj\u00eb rendimet prodhimi prej 70 kv p\u00ebr dynym x 27 lek\u00eb p\u00ebr kg si \u00e7mim i shitjes, n\u00eb total t\u00eb ardhurat do t\u00eb jen\u00eb 189,000 lek\u00eb. Automatikisht nga \u00e7mimi i ul\u00ebt humbas 161,000 lek\u00eb p\u00ebr ha\u201d,<\/em> pohon ai.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shqet\u00ebsim \u00ebsht\u00eb edhe mungesa e tregut, pasi Komi Furxhi ka t\u00eb magazinuar n\u00eb sht\u00ebpi 400 kv grur\u00eb t\u00eb pashitur nga sezoni i kaluar.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>\u201cFermer\u00ebt jan\u00eb n\u00eb hall edhe p\u00ebr treg shitje. Mungon tregu i brendsh\u00ebm p\u00ebr t\u00eb bler\u00eb gjith\u00eb prodhimin e brendsh\u00ebm. \u00cbsht\u00eb e domosdoshme q\u00eb shteti t\u00eb nd\u00ebrhyj\u00eb p\u00ebr gjetjen e tregut t\u00eb shitjes me politika mbrojt\u00ebse ndaj fermerit dhe jo me masa fasad\u00eb.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>Duhet t\u00eb vendos\u00eb \u2018embargo\u2019 p\u00ebr fabrikat e bloj\u00ebs, me q\u00ebllim q\u00eb t\u00eb mos furnizohen n\u00eb Rusi, Serbi apo Ukrain\u00eb pa p\u00ebrfunduar shitjet e prodhimit vendas\u201d.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Rritja e sip\u00ebrfaqeve t\u00eb mbjella me grur\u00eb, t\u00eb nxitura nga \u00e7mimi i lart\u00eb vjet i shitjes s\u00eb grurit, subvencionet direkte dhe mb\u00ebshtetja nga skema e naft\u00ebs rrezikohet t\u00eb kthehen n\u00eb bumerang p\u00ebr fermer\u00eb t\u00eb shumt\u00eb n\u00eb fshatrat e Lushnj\u00ebs dhe Kor\u00e7\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">R\u00ebnia e \u00e7mimit t\u00eb shitjes s\u00eb grurit dhe kostoja e lart\u00eb prodhuese mbeten shqet\u00ebsimet kryesore p\u00ebr kultivuesit e grurit. Jan\u00eb t\u00eb shumt\u00eb fermer\u00ebt q\u00eb parashikojn\u00eb t\u00eb dalin me humbje k\u00ebt\u00eb vit nga mbjelljet e grurit, pasi \u00e7mimi \u00ebsht\u00eb shum\u00eb i ul\u00ebt dhe nuk ka treg.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Edhe k\u00ebt\u00eb vit, sipas kultivuesve t\u00eb grurit dhe agronom\u00ebve, kostoja e prodhimit vijon t\u00eb jet\u00eb e lart\u00eb, pavar\u00ebsisht se fermer\u00ebt shtuan sip\u00ebrfaqet e mbjella, prej subvencioneve direkte, nd\u00ebrsa mungon tregu i shitjes.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Pjesa e grurit t\u00eb pashitur, p\u00ebrve\u00e7 sasis\u00eb q\u00eb p\u00ebrdoret p\u00ebr vet\u00ebkonsum dhe p\u00ebr kafsh\u00ebt, nuk blihet nga kompanit\u00eb e bloj\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Fermer\u00ebt po e shesin n\u00ebn kosto grurin e magazinuar n\u00eb sht\u00ebpi t\u00eb sezonit t\u00eb kaluar. N\u00eb disa zona, si\u00e7 jan\u00eb fushat e Kor\u00e7\u00ebs, pjesa d\u00ebrrmuese e prodhimit t\u00eb fermer\u00ebve shkon si ushqim p\u00ebr kafsh\u00ebt.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Met Salliu, fermeri nga fshati Plug i Lushnj\u00ebs, thot\u00eb se i nxitur nga rritja e lart\u00eb e \u00e7mimit t\u00eb grurit Z. Salliu parashikon q\u00eb k\u00ebt\u00eb vit t\u00eb mos ket\u00eb r\u00ebnie t\u00eb rendimentit n\u00ebn 60 kv p\u00ebr dynym, por shton se nga r\u00ebnia e \u00e7mimit t\u00eb shitjes s\u00eb grurit do t\u00eb dal\u00eb me humbje.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebr t\u00eb nuk \u00ebsht\u00eb shqet\u00ebsuese tregu i shitjes, pasi grurin e prodhuar ua shet disa fabrikave t\u00eb bloj\u00ebs n\u00eb vend. P\u00ebr t\u00eb, problemi kryesor \u00ebsht\u00eb informaliteti n\u00eb t\u00eb cilin operojn\u00eb p\u00ebr blerje k\u00ebto fabrika.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>\u201c\u00c7do vit e shes prodhimin e grurit te fabrikat e bloj\u00ebs. K\u00ebt\u00eb vit kam shtuar 40 ha sip\u00ebrfaqe mbjellje, p\u00ebr shkak t\u00eb \u00e7mimit t\u00eb lart\u00eb q\u00eb pati vjet gruri. Sivjet \u00e7mimi ka r\u00ebn\u00eb dhe presim humbje, pasi edhe bler\u00ebsit synojn\u00eb t\u00eb negocionojn\u00eb p\u00ebr \u00e7mime m\u00eb t\u00eb ul\u00ebta.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>P\u00ebrve\u00e7 humbjeve, shqet\u00ebsim kemi edhe munges\u00ebn e l\u00ebshimit t\u00eb faturave t\u00eb shitjes nga fabrikat e bloj\u00ebs. Pagesat na b\u00ebhen n\u00eb informalitet dhe kjo na d\u00ebmton ne si fermer\u00eb. Shteti duhet t\u00eb nd\u00ebrhyj\u00eb t\u2019i jap\u00eb zgjidhje informalitetit te grumbulluesit\u201d,<\/em> pohon ai.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Burimi: INSTAT<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Rriten t\u00eb mbjellat n\u00eb grur\u00eb, por nuk ka treg shitje p\u00ebr grurin. Gruri i sezonit t\u00eb kaluar po shitet n\u00ebn kosto<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebr shkak t\u00eb nd\u00ebrprerjes s\u00eb furnizimit t\u00eb zinxhirit ushqimor nga lufta Rusi-Ukrain\u00eb dhe p\u00ebr t\u00eb nxitur pavar\u00ebsin\u00eb ushqimore t\u00eb vendit p\u00ebr prodhimin e grurit, vjet p\u00ebr her\u00eb t\u00eb par\u00eb, Ministria e Bujq\u00ebsis\u00eb dhe Zhvillimit Rural (MBZHR) miratoi mas\u00ebn e posa\u00e7me p\u00ebr subvencione direkte n\u00eb vler\u00ebn e 30,000 lek\u00ebve, n\u00eb mb\u00ebshtetje t\u00eb fermer\u00ebve q\u00eb prodhojn\u00eb mbi 1 ha grur\u00eb. Mbjellja e grurit prej dy vitesh \u00ebsht\u00eb edhe e p\u00ebrfshir\u00eb n\u00eb skem\u00ebn e shp\u00ebrndarjes s\u00eb naft\u00ebs falas.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb vitin 2023, sipas t\u00eb dh\u00ebnave t\u00eb MBZHR-s\u00eb, n\u00eb t\u00ebr\u00ebsi, aplikimet p\u00ebr naft\u00ebn falas n\u00eb bujq\u00ebsi u rrit\u00ebn 16,5% m\u00eb shum\u00eb se n\u00eb 2022.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Skema e subvencioneve direkte n\u00eb mb\u00ebshtetje t\u00eb kultivimit t\u00eb grurit dhe dh\u00ebnies s\u00eb naft\u00ebs falas rezulton se n\u00eb fshatrat e Kor\u00e7\u00ebs ia ka arritur q\u00ebllimit t\u00eb shtoj\u00eb sip\u00ebrfaqet e mbjella me grur\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Nevion Telha, agronom n\u00eb zon\u00ebn e Kor\u00e7\u00ebs, n\u00ebnvizoi p\u00ebr \u201cMonitor\u201d se p\u00ebr k\u00ebto arsye, t\u00eb mbjellat n\u00eb fshatin Pojan jan\u00eb shtuar 30 deri n\u00eb 40%.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Pavar\u00ebsisht ndihm\u00ebs nga shteti, sipas agronom\u00ebve, kostoja e prodhimit t\u00eb grurit n\u00eb Shqip\u00ebri mbetet e lart\u00eb, pasi \u00e7mimet e naft\u00ebs dhe plehrave n\u00eb periudh\u00ebn e mbjelljes ishin shum\u00eb t\u00eb larta. Problem \u00ebsht\u00eb edhe rendimenti, ku edhe pse nuk mungojn\u00eb sh\u00ebrbimet, e ndikuar nga kushtet klimatike, prodhimi nuk e tejkalon nivelin mesatar prej 50 kv p\u00ebr dynym.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">\u201cAgrovas-SHE\u201d \u00ebsht\u00eb nj\u00eb kompani prodhuese dhe tregtuese p\u00ebr fara, fidan\u00eb dhe inpute bujq\u00ebsore n\u00eb fshatin Pojan t\u00eb Kor\u00e7\u00ebs, e cila prej 25 vitesh kultivon sip\u00ebrfaqe gruri deri n\u00eb 60 ha, me q\u00ebllim shitjen p\u00ebr far\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebrfaq\u00ebsues t\u00eb saj pohuan p\u00ebr \u201cMonitor\u201d se kostoja prodhuese mbeti e lart\u00eb, p\u00ebr shkak t\u00eb \u00e7mimeve t\u00eb inputeve bujq\u00ebsore, naft\u00ebs dhe fuqis\u00eb pun\u00ebtore.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">\u201c<em>Kostoja e prodhimit t\u00eb grurit vijon t\u00eb mbetet e lart\u00eb, pavar\u00ebsisht zbutjes s\u00eb leht\u00eb nga subvencionet direkte prej 30,000 lek\u00eb p\u00ebr ha dhe p\u00ebrfitimi i naft\u00ebs falas, pasi \u00e7mimet e plehrave n\u00eb t\u00ebr\u00ebsi q\u00eb shoq\u00ebrojn\u00eb mbjelljen, si dhe t\u00eb nitratit dhe ures\u00eb jan\u00eb shtrenjtuar.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>Kostot p\u00ebr kryerjen e punimeve t\u00eb plugimit, frizimit gjithashtu jan\u00eb rritur nga shtrenjtimi i \u00e7mimit t\u00eb naft\u00ebs. Pun\u00ebtor\u00ebt po ashtu jan\u00eb paguar me shtes\u00eb pag\u00eb ditore 25 deri 30%\u201d.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebrfaq\u00ebsues t\u00eb \u201cAgrovas SHE\u201d parashikojn\u00eb q\u00eb edhe k\u00ebt\u00eb vit, fermer\u00ebt rrezikojn\u00eb t\u00eb shesin grurin n\u00ebn kosto. Arsyet q\u00eb rendisin jan\u00eb kostoja e prodhimit q\u00eb vijon t\u00eb mbetet e lart\u00eb, pavar\u00ebsisht p\u00ebrfitimit t\u00eb subvencioneve nga skemat mb\u00ebshtet\u00ebse dhe \u00e7mimit n\u00eb r\u00ebnie t\u00eb grurit nga mungesa e tregut t\u00eb shitjes.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>\u201cK\u00ebt\u00eb vit dimri ka qen\u00eb i but\u00eb, gj\u00eb q\u00eb nuk \u00ebsht\u00eb pozitive p\u00ebr mbjelljen e grurit. Kurse stina e pranver\u00ebs ka qen\u00eb e lag\u00ebsht, \u00e7ka do t\u00eb thot\u00eb m\u00eb shum\u00eb bar\u00ebra t\u00eb k\u00ebqija. P\u00ebr rrjedhoj\u00eb, rendimenti i grurit nuk pritet t\u00eb jet\u00eb m\u00eb i lart\u00eb se viti i kaluar.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>N\u00ebse ne arrijm\u00eb ta kompensojm\u00eb rritjen e kostove me shtimin e rendimentit, p\u00ebr shkak t\u00eb ndjekjes me rigorozitet t\u00eb sh\u00ebrbimeve, sip\u00ebrfaqes s\u00eb madhe me t\u00eb mbjella (60 ha) dhe kemi t\u00eb garantuar shitjen (prodhimi i gjithi shitet p\u00ebr far\u00eb), kjo nuk ndodh te t\u00eb gjith\u00eb fermer\u00ebt. Problemi kryesor p\u00ebr ta \u00ebsht\u00eb \u00e7mimi i ul\u00ebt i grurit.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>Duke qen\u00eb se mbillen sip\u00ebrfaqe t\u00eb vogla nga fermer\u00ebt, kostoja e mbjelljes s\u00eb grurit shkon shum\u00eb e lart\u00eb. Mungesa e tregut ka sjell\u00eb q\u00eb shum\u00eb fermer\u00ebve n\u00eb fshatin Pojan t\u2019u mbetet stok gruri i sezonit t\u00eb kaluar. Grurin e vjet\u00ebr, ata po e shesin n\u00ebn kosto\u201d.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb fshatin Pojan t\u00eb Kor\u00e7\u00ebs, nj\u00eb nga zonat me kultivim t\u00eb lart\u00eb t\u00eb grurit, sipas agronom\u00ebve n\u00eb sht\u00ebpit\u00eb e fermer\u00ebve ka ende grur\u00eb t\u00eb pashitur t\u00eb prodhuar nga sezoni i mbjelljeve t\u00eb vitit 2021.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebr shkak t\u00eb afrimit t\u00eb sezonit t\u00eb ri t\u00eb korrjes s\u00eb grurit, fermer\u00ebt kan\u00eb nisur shitjet n\u00ebn kosto t\u00eb grurit t\u00eb prodhuar nga sezoni i kaluar.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Problemi m\u00eb i mpreht\u00eb p\u00ebr agronom\u00ebt \u00ebsht\u00eb q\u00eb asnj\u00eb nga kompanit\u00eb e bloj\u00ebs nuk e blen prodhimin vendas t\u00eb grurit p\u00ebr p\u00ebrpunim, por furnizohen nga importi.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">\u201c<em>Kompanit\u00eb shqiptare t\u00eb bloj\u00ebs nuk furnizohen me grurin vendas. Edhe vjet, kur \u00e7mimi i grurit vendas ishte 10 lek\u00eb p\u00ebr kg m\u00eb lir\u00eb se ai i importeve, asnj\u00eb kompani nuk u interesua p\u00ebr t\u00eb bler\u00eb prodhimin ton\u00eb.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>Pavar\u00ebsisht k\u00ebsaj, fermer\u00ebve t\u00eb zon\u00ebs s\u00eb Kor\u00e7\u00ebs nuk u mbetet pa shitur prodhimi, pasi n\u00ebse nuk shitet p\u00ebr miell buke, shkon p\u00ebr ushqim p\u00ebr kafsh\u00eb\u201d,<\/em> thot\u00eb agronomi Nevion Telha.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Kompanit\u00eb e bloj\u00ebs kan\u00eb pohuar se arsyet e mosfurnizmit me grur\u00eb vendas mbeten ato q\u00eb prodhuesit nuk arrijn\u00eb t\u00eb garantojn\u00eb sasin\u00eb e k\u00ebrkuar, si dhe mungon cil\u00ebsia e prodhimit. \u201cProdhimi vendas \u00ebsht\u00eb i r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm, pasi p\u00ebrdoret p\u00ebr nevojat e vet\u00eb fermer\u00ebve dhe t\u00eb banor\u00ebve t\u00eb zonave rurale.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Fabrikat e bloj\u00ebs nuk furnizohen me grur\u00eb vendas, pasi nuk gjendet sasi dhe cil\u00ebsi e mir\u00eb prodhimi\u201d, pohoi m\u00eb her\u00ebt p\u00ebr \u201cMonitor\u201d, administratori i kompanis\u00eb s\u00eb miellit \u201cPrimo\u201d z. Adi Haxhiymeri. Sipas t\u00eb dh\u00ebnave t\u00eb Shoqat\u00ebs s\u00eb P\u00ebrpunuesve t\u00eb Miellit, fermer\u00ebt prodhojn\u00eb 60,000 deri n\u00eb 70,000 ton\u00eb grur\u00eb, kurse sasia e importuar arrin 250,000 deri n\u00eb 300,000 ton grur\u00eb n\u00eb vit.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebr sa u p\u00ebrket plot\u00ebsimit t\u00eb parametrave t\u00eb cil\u00ebsis\u00eb edhe nga agronom\u00ebt pohohet se karta teknologjike e prodhimit nuk zbatohet me rigorozitet nga t\u00eb gjith\u00eb prodhuesit. \u201cAsnj\u00eb fermer nuk shkon t\u00eb b\u00ebj\u00eb nj\u00eb analiz\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Duhet t\u00eb nxitet nga shteti, q\u00eb t\u00eb krijojn\u00eb mund\u00ebsin\u00eb e kryerjes s\u00eb analizave p\u00ebr plot\u00ebsimin e parametrave\u201d, pohuan agronom\u00ebt, duke shtuar se fabrikat e bloj\u00ebs mbeten t\u00eb interesuara t\u00eb blejn\u00eb jasht\u00eb, edhe p\u00ebr shkak t\u00eb leverdishm\u00ebris\u00eb s\u00eb \u00e7mimit, kur garantojn\u00eb sasi t\u00eb lart\u00eb blerje.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebr sa i p\u00ebrket munges\u00ebs s\u00eb tregut p\u00ebr shitjen e grurit, Ministria e Bujq\u00ebsis\u00eb parashikon si zgjidhje blerjen e grurit p\u00ebr rezervat e shtetit, por edhe nxitjen p\u00ebr blerjen e grurit nga fabrikat e bloj\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Blerja e grurit nga p\u00ebrpunuesit p\u00ebr rezervat shtet\u00ebrore shihet e pamundur, p\u00ebr shkak t\u00eb munges\u00ebs s\u00eb kapaciteteve depozituese. P\u00ebrfaq\u00ebsues t\u00eb fabrikave t\u00eb bloj\u00ebs than\u00eb se shteti nuk ofron magazina depozituese p\u00ebr blerje n\u00eb sasi t\u00eb lart\u00eb m\u00eb tep\u00ebr se tre muaj konsum.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebr shkak t\u00eb kostove t\u00eb larta nga \u00e7mimet e inputeve bujq\u00ebsore dhe munges\u00ebs s\u00eb ekonomis\u00eb s\u00eb shkall\u00ebs, prej vitesh, rendimenti prodhues vijon t\u00eb mbetet i ul\u00ebt n\u00eb k\u00ebt\u00eb zon\u00eb, mesatarisht rreth 35 kv p\u00ebr dynym.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">\u201cRendimentin m\u00eb t\u00eb lart\u00eb t\u00eb prodhimit t\u00eb grurit, Shqip\u00ebria e ka arritur vet\u00ebm n\u00eb periudh\u00ebn komuniste, n\u00eb nivelin 75 kv p\u00ebr dynym. Pavar\u00ebsisht se fermer\u00ebt e kan\u00eb mekanizuar prodhimin, duke p\u00ebrdorur mjetet bujq\u00ebsore, por edhe kan\u00eb shtuar pleh\u00ebrimin e tok\u00ebs, nuk mund t\u00eb arrihet rendiment m\u00eb i lart\u00eb se ky nivel p\u00ebr shkak t\u00eb parcelizimit t\u00eb tok\u00ebs\u201d, shton agronomi Nevion Telha.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Burimi: INSTAT<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Bien importet e drith\u00ebrave nga tkurrja e konsumit<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb periudh\u00ebn janar-prill 2023, importet e drith\u00ebrave sh\u00ebnuan r\u00ebnien m\u00eb t\u00eb lart\u00eb t\u00eb periudh\u00ebs n\u00eb 13 vitet e fundit. Krahasuar me 2022, sasia e importuar u ul 28,6%<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb raport me periudh\u00ebn para pandemis\u00eb, tkurrja e importit t\u00eb drith\u00ebrave \u00ebsht\u00eb 59%.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Sipas kompanive t\u00eb bloj\u00ebs, arsyeja kryesore e r\u00ebnies s\u00eb importit \u00ebsht\u00eb tkurrja e konsumit nga emigracioni. Adi Haxhiymeri, nga Shoqata e P\u00ebrpunuesve t\u00eb Miellit, tha p\u00ebr \u201cMonitor\u201d se n\u00eb t\u00ebr\u00ebsi, konsumi \u00ebsht\u00eb tkurrur 30 deri n\u00eb 35% m\u00eb shum\u00eb se vjet, n\u00eb nj\u00eb koh\u00eb kur \u00e7mimi i miellit p\u00ebr buk\u00eb n\u00eb Shqip\u00ebri \u00ebsht\u00eb ulur 27% krahasuar me tetorin e vitit t\u00eb kaluar.<\/span><\/p>\n<ol>\n<li><span style=\"color: #000000;\">Haxhiymeri pohon se kjo \u00ebsht\u00eb ndikuar t\u00ebr\u00ebsisht nga emigracioni i lart\u00eb.<\/span><\/li>\n<\/ol>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>\u201cR\u00ebnia e importeve \u00ebsht\u00eb ndikuar m\u00eb shum\u00eb nga tkurrja e konsumit, p\u00ebr shkak t\u00eb largimeve n\u00eb emigracion, t\u00eb rinj\u00eb jan\u00eb kryesisht pjesa m\u00eb e madhe e konsumator\u00ebve q\u00eb jan\u00eb t\u00eb rinjt\u00eb.<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>Duhet theksuar se gjithashtu vitet e fundit konsumi p\u00ebr produktin e buk\u00ebs ka ndryshuar, p\u00ebr shkak t\u00eb ndryshimit t\u00eb m\u00ebnyr\u00ebs s\u00eb jetes\u00ebs\u201d,<\/em> \u2013 thekson z. Haxhiymeri.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"color: #ff0000;\">VINI RE<\/span>: Ky material \u00ebsht\u00eb pron\u00ebsi intelektuale e <span style=\"color: #0000ff;\"><a style=\"color: #0000ff;\" href=\"https:\/\/www.monitor.al\/edhe-gruri-ne-mbiprodhim-renia-e-cmimit-pritet-te-fundose-fermeret\/\">Monitor<\/a><\/span><\/span><\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"excerpt":{"rendered":"<p>T\u00eb nxitur nga rritja e \u00e7mimit t\u00eb grurit n\u00eb tregjet e huaja nga subvencionet direkte, fermer\u00ebt shtuan sip\u00ebrfaqet e mbjella me grur\u00eb deri n\u00eb 40%. Por nga r\u00ebnia e lart\u00eb e \u00e7mimit t\u00eb shitjes, ata parashikojn\u00eb humbje deri n\u00eb 46% t\u00eb sasis\u00eb s\u00eb fondeve t\u00eb investuara p\u00ebr mbjelljen e 1 hektar\u00ebve grur\u00eb. N\u00eb vend mungon [&hellip;]<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"author":30,"featured_media":602110,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[53],"tags":[],"class_list":["post-602109","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fast-foodi"],"gt_translate_keys":[{"key":"link","format":"url"}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/602109","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/30"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=602109"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/602109\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/602110"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=602109"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=602109"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=602109"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}