{"id":570834,"date":"2022-12-30T13:46:21","date_gmt":"2022-12-30T12:46:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.hashtag.al\/?p=570834"},"modified":"2022-12-30T13:46:21","modified_gmt":"2022-12-30T12:46:21","slug":"instat-konfirmon-rritjen-e-varferise-rreth-623-mije-persona-jetojne-nen-kufirin-e-rrezikut-per-te-qene-i-varfer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/2022\/12\/30\/instat-konfirmon-rritjen-e-varferise-rreth-623-mije-persona-jetojne-nen-kufirin-e-rrezikut-per-te-qene-i-varfer\/","title":{"rendered":"INSTAT konfirmon rritjen e varf\u00ebris\u00eb, rreth 623 mij\u00eb persona jetojn\u00eb n\u00ebn kufirin e rrezikut p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-542165\" src=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/varferi-27573.jpg\" alt=\"\" width=\"720\" height=\"424\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/varferi-27573.jpg 720w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/varferi-27573-300x177.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 720px) 100vw, 720px\" \/><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Ndon\u00ebse ekonomia shqiptare ka pasur nj\u00eb rritje t\u00eb relativisht t\u00eb k\u00ebnaqshme vitet e fundit dhe tkurrja e vendit gjat\u00eb pandemis\u00eb ishte shum\u00eb m\u00eb e ul\u00ebt sesa pritshm\u00ebrit\u00eb, srish kjo nuk ka ndikuar n\u00eb p\u00ebrmir\u00ebsimin e mir\u00ebqenies s\u00eb qytetar\u00ebve.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">INSTAT ka publikuar sot rezultatet e vitit 2021 t\u00eb Anket\u00ebs s\u00eb t\u00eb Ardhurave dhe Nivelit t\u00eb Jetes\u00ebs (AANJ) e cila mat nivelin e jetes\u00ebs, varf\u00ebrin\u00eb relative dhe privimin material n\u00eb familjet shqiptare. Nga anketa ka rezultuar se Treguesi i rrezikut p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr n\u00eb Shqip\u00ebri, n\u00eb vitin 2021 \u00ebsht\u00eb 22,0 %, duke p\u00ebsuar nj\u00eb rritje t\u00eb leht\u00eb prej 0.2 pik\u00eb p\u00ebrqindje, krahasuar me vitin 2020.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Kufiri i rrezikut p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr p\u00ebr nj\u00eb person n\u00eb vitin 2021 \u00ebsht\u00eb vler\u00ebsuar me 191.791 lek\u00eb, n\u00eb krahasim me 186.242 Lek\u00eb q\u00eb ishte n\u00eb vitin 2020.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">N\u00eb vitin 2021 jan\u00eb vler\u00ebsuar rreth 622.705 individ\u00eb q\u00eb jetojn\u00eb n\u00ebn kufirin e rrezikut p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb t\u00eb varf\u00ebr, kundrejt rreth 621.504 individ\u00eb t\u00eb vler\u00ebsuar n\u00eb vitin 2020. Numri i individ\u00ebve n\u00eb rrezik p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb t\u00eb varf\u00ebr \u00ebsht\u00eb rritur me rreth 0.2 %.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Shkalla e thelluar e privimit material tregon p\u00ebrqindjen e individ\u00ebve q\u00eb jetojn\u00eb n\u00eb familje t\u00eb cil\u00ebt nuk p\u00ebrballojn\u00eb t\u00eb pakt\u00ebn 4 nga 9 kategorit\u00eb e privimit material1. Ky tregues \u00ebsht\u00eb vler\u00ebsuar 35,2 % n\u00eb vitin 2021, kundrejt 34,7 % vler\u00ebsuar n\u00eb vitin 2020, duke sh\u00ebnuar nj\u00eb rritje prej 0,5 pik\u00eb p\u00ebrqindje.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Intensiteti n\u00eb pun\u00ebsim i familjes i referohet numrit t\u00eb muajve q\u00eb t\u00eb gjith\u00eb individ\u00ebt e familjes kan\u00eb punuar kundrejt numrit gjithsej t\u00eb muajve q\u00eb teorikisht duhet t\u00eb punojn\u00eb gjat\u00eb vitit (12 muaj). Familjet t\u00eb cilat konsiderohen me intensitet shum\u00eb t\u00eb ul\u00ebt n\u00eb pun\u00ebsim p\u00ebrcaktohen n\u00eb kufirin 20 %. Individ\u00ebt e e grupmosh\u00ebs 18-59 vje\u00e7, t\u00eb cil\u00ebt jetojn\u00eb n\u00eb familje me intensitet shum\u00eb t\u00eb ul\u00ebt n\u00eb pun\u00ebsim n\u00eb vitin 2021 sipas vler\u00ebsimeve p\u00ebrb\u00ebjn\u00eb 12,4 %, kundrejt 11,6 % rezultuar n\u00eb vitin 2020, duke pasqyruar nj\u00eb rritje prej 0,8 pik\u00eb p\u00ebrqindje.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Rreziku p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr ose p\u00ebrjashtimi social i referohet individ\u00ebve q\u00eb jan\u00eb n\u00eb rrezik p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb t\u00eb varf\u00ebr, ose thell\u00ebsisht t\u00eb privuar materialisht, ose q\u00eb jetojn\u00eb n\u00eb familje me intensitet shum\u00eb t\u00eb ul\u00ebt n\u00eb pun\u00ebsim. N\u00eb vitin 2021, ky tregues \u00ebsht\u00eb vler\u00ebsuar 43,9 %, kundrejt 43,4 % vler\u00ebsuar n\u00eb vitin 2020.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebrfitimet sociale, si pensionet e pleq\u00ebris\u00eb dhe ato familjare, t\u00eb p\u00ebrfshir\u00eb n\u00eb t\u00eb ardhurat familjare t\u00eb disponueshme, ndikojn\u00eb n\u00eb uljen e rrezikut p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr. N\u00ebse n\u00eb nivelin e t\u00eb ardhurave nuk do t\u00eb p\u00ebrfshiheshin t\u00eb gjitha llojet e p\u00ebrfitimeve sociale, rreziku p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr n\u00eb vitin 2021 \u00ebsht\u00eb vler\u00ebsuar 39,0 % kundrejt 25,2 % q\u00eb \u00ebsht\u00eb vler\u00ebsuar n\u00ebse do t\u00eb p\u00ebrfshiheshin n\u00eb nivelin e t\u00eb ardhurave p\u00ebrfitimet sociale vet\u00ebm nga pensionet e pleq\u00ebris\u00eb dhe ato familjare.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Rreziku p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr sipas grupmoshave dhe gjinis\u00eb \u00ebsht\u00eb analizuar p\u00ebr tre grupmosha. Trendi n\u00eb rritje vihet re n\u00eb t\u00eb tre grupmoshat, por nj\u00eb rritje m\u00eb t\u00eb madhe kan\u00eb grupmoshat 18-64 vje\u00e7 dhe 65 vje\u00e7 e lart\u00eb, ku rreziku p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr n\u00eb vitin 2021, n\u00eb krahasim me vitin 2020, \u00ebsht\u00eb rritur respektivisht me 0,2 pik\u00eb p\u00ebrqindje n\u00eb t\u00eb dy grupmoshat. Grupmosha 0\u201317 vje\u00e7 ka p\u00ebsuar nj\u00eb rritje t\u00eb leht\u00eb n\u00eb vitin 2021 me 0.1pik\u00eb p\u00ebrqindje, krahasuar me vitin 2020.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Rreziku p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr sipas statusit t\u00eb pun\u00ebsimit, p\u00ebr t\u00eb pun\u00ebsuarit e mosh\u00ebs 18 vje\u00e7 e lart, n\u00eb vitin 2021 ka sh\u00ebnuar r\u00ebnie me 0,1 pik\u00eb p\u00ebrqindje, krahasuar me vitin 2020. Rreziku p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr tek individ\u00ebt e papun\u00eb ka p\u00ebsuar nj\u00eb rritje prej 1,1 pik\u00eb p\u00ebrqindje nd\u00ebrsa tek pensionist\u00ebt ka p\u00ebsuar nj\u00eb rritje prej 0,1 pik\u00eb p\u00ebrqindje.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebrqindja e individ\u00ebve n\u00eb rrezik p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb t\u00eb varf\u00ebr sipas tipit t\u00eb familjes, n\u00eb vitin 2021, n\u00eb familjet pa f\u00ebmij\u00eb n\u00eb var\u00ebsi, vler\u00ebsohet t\u00eb jet\u00eb m\u00eb e ul\u00ebt krahasuar me familjet me f\u00ebmij\u00eb n\u00eb var\u00ebsi, p\u00ebrkat\u00ebsisht 12,8 % dhe 25,9 % e individ\u00ebve. Familje me f\u00ebmij\u00eb n\u00eb vars\u00ebsi konsiderohen ato familje q\u00eb kan\u00eb f\u00ebmij\u00eb t\u00eb mosh\u00ebs n\u00ebn 18 vje\u00e7 si dhe persona t\u00eb mosh\u00ebs 18 deri 24 vje\u00e7 q\u00eb jetojn\u00eb t\u00eb pakt\u00ebn me nj\u00eb prind dhe jan\u00eb ekonomikisht inaktiv. Nj\u00eb vit m\u00eb par\u00eb k\u00ebto p\u00ebrqindje ishin p\u00ebrkat\u00ebsisht 13,1 % dhe 25,9 %<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>Nd\u00ebr m\u00eb t\u00eb varfrat n\u00eb Europ\u00eb<\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Krahasimi i rrezikut p\u00ebr t\u00eb qen\u00eb i varf\u00ebr p\u00ebr vitin 2021, nd\u00ebrmjet Shqip\u00ebris\u00eb dhe vendeve t\u00eb tjera t\u00eb Rajonit dhe t\u00eb Bashkimit Evropian tregojn\u00eb se: Vlera m\u00eb e lart\u00eb e varf\u00ebris\u00eb relative sh\u00ebnohet n\u00eb Letoni (23,4%), Rumani (22,6%), Bullgaria (22,1%) ndjekur nga Shqip\u00ebria (22%). Vlerat m\u00eb t\u00eb ul\u00ebta t\u00eb varf\u00ebris\u00eb regjistrohen n\u00eb Republik\u00ebn \u00c7eke (8,6%), Finland\u00eb (10,8%), Sllovenia (11,7%), Sllovakia (12,3%) dhe Danimarka (12,3%). Mesatarja e vendeve t\u00eb Bashkimit Evropian (27 shtete) \u00ebsht\u00eb 16,8 %.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"color: #ff0000;\"><strong>VINI RE<\/strong><\/span>: Ky material \u00ebsht\u00eb pron\u00ebsi intelektuale e <span style=\"color: #0000ff;\"><a style=\"color: #0000ff;\" href=\"https:\/\/www.monitor.al\/instat-konfirmon-rritjen-e-varferise-rreth-623-mije-persona-jetojne-nen-kufirin-e-rrezikur-per-te-qene-i-varfer\/\">Monitor<\/a><\/span><\/span><\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-570836\" src=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Capture-1.jpg\" alt=\"\" width=\"754\" height=\"773\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Capture-1.jpg 754w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Capture-1-293x300.jpg 293w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Capture-1-568x582.jpg 568w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Capture-1-283x290.jpg 283w\" sizes=\"auto, (max-width: 754px) 100vw, 754px\" \/><\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"excerpt":{"rendered":"<p>Ndon\u00ebse ekonomia shqiptare ka pasur nj\u00eb rritje t\u00eb relativisht t\u00eb k\u00ebnaqshme vitet e fundit dhe tkurrja e vendit gjat\u00eb pandemis\u00eb ishte shum\u00eb m\u00eb e ul\u00ebt sesa pritshm\u00ebrit\u00eb, srish kjo nuk ka ndikuar n\u00eb p\u00ebrmir\u00ebsimin e mir\u00ebqenies s\u00eb qytetar\u00ebve. INSTAT ka publikuar sot rezultatet e vitit 2021 t\u00eb Anket\u00ebs s\u00eb t\u00eb Ardhurave dhe Nivelit t\u00eb Jetes\u00ebs [&hellip;]<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"author":51,"featured_media":542165,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[65,13],"tags":[],"class_list":["post-570834","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-lajme","category-te-fundit"],"gt_translate_keys":[{"key":"link","format":"url"}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/570834","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/51"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=570834"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/570834\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/542165"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=570834"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=570834"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=570834"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}