{"id":452458,"date":"2021-05-25T07:16:19","date_gmt":"2021-05-25T05:16:19","guid":{"rendered":"https:\/\/hashtag.al\/?p=452458"},"modified":"2021-05-25T07:21:54","modified_gmt":"2021-05-25T05:21:54","slug":"raporti-i-obsh-se-shqiperia-nder-vendet-me-vdekshmerine-me-te-larte-ne-europe-nga-oret-e-gjata-te-punes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/2021\/05\/25\/raporti-i-obsh-se-shqiperia-nder-vendet-me-vdekshmerine-me-te-larte-ne-europe-nga-oret-e-gjata-te-punes\/","title":{"rendered":"Raporti i OBSH-s\u00eb: Shqip\u00ebria nd\u00ebr vendet me vdekshm\u00ebrin\u00eb m\u00eb t\u00eb lart\u00eb n\u00eb Europ\u00eb nga or\u00ebt e gjata t\u00eb pun\u00ebs","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"<p><span style=\"color: #000000;\"><a href=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/pune-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-452461\" src=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/pune-1.jpg\" alt=\"\" width=\"1420\" height=\"606\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/pune-1.jpg 1420w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/pune-1-300x128.jpg 300w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/pune-1-768x328.jpg 768w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/pune-1-1024x437.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 1420px) 100vw, 1420px\" \/><\/a><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Nj\u00eb studim i p\u00ebrbashk\u00ebt i Organizat\u00ebs Bot\u00ebrore t\u00eb Sh\u00ebndet\u00ebsis\u00eb (OBSH) dhe Organizat\u00ebs Nd\u00ebrkomb\u00ebtar\u00eb t\u00eb Pun\u00ebs (ILO) n\u00eb 194 vende t\u00eb globit ka gjetur se, or\u00ebt e gjata t\u00eb pun\u00ebs rrisin fatalitetet q\u00eb lidhen m\u00eb s\u00ebmundjet e zemr\u00ebs dhe goditjet n\u00eb tru.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Harta globale e vdekjeve nga puna e tep\u00ebrt tregon se, Shqip\u00ebria \u00ebsht\u00eb nj\u00eb nga vendet m\u00eb t\u00eb ekspozuara n\u00eb Europ\u00eb. T\u00eb dh\u00ebnat e OBSH-s\u00eb dhe ILO-s tregojn\u00eb se, Shqip\u00ebria kishte 6.6-7.7 vdekje p\u00ebr 100 mij\u00eb banor\u00eb, nj\u00eb nga nivelet m\u00eb t\u00eb larta europiane. P\u00ebrve\u00e7 Shqip\u00ebris\u00eb shihet se, edhe vendet e tjera t\u00eb Ballkanit kan\u00eb vdekshm\u00ebri t\u00eb lart\u00eb p\u00ebr shkak t\u00eb barr\u00ebs s\u00eb s\u00ebmundjeve q\u00eb vijn\u00eb nga or\u00ebt e gjata t\u00eb pun\u00ebs dhe profesionet.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Sipas t\u00eb dh\u00ebnave t\u00eb brendshme t\u00eb publikuara nga INSTAT, or\u00ebt mesatare aktuale javore t\u00eb pun\u00ebs p\u00ebr t\u00eb pun\u00ebsuarit me pag\u00eb n\u00eb vitin 2019 ishin 43.4, koh\u00eb m\u00eb e gjat\u00eb me gjat\u00eb se n\u00eb vendet e tjera europiane q\u00eb punojn\u00eb 30-35 or\u00eb n\u00eb jav\u00eb. N\u00eb fakt, i gjith\u00eb Ballkani punon m\u00eb gjat\u00eb. Rekordin e mban Mali i Zi, me 44.4 or\u00eb n\u00eb jav\u00eb, Maqedonia (41.3), Serbia (42.3).<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Por edhe n\u00eb Europ\u00eb, vdekshm\u00ebrin\u00eb m\u00eb t\u00eb lart\u00eb nga or\u00ebt e gjata n\u00eb pun\u00eb i kan\u00eb vendet e Lindjes, si Ukraina, Bjellorusia, Moldavia me 10-15 vdekje p\u00ebr 100 mij\u00eb banor\u00eb (shih hart\u00ebn bashk\u00ebngjitur). Rreziqet nga or\u00ebt e gjata n\u00eb pun\u00eb jan\u00eb kryesisht t\u00eb larta n\u00eb vendet e Azis\u00eb dhe n\u00eb Kin\u00eb dhe n\u00eb disa shtete t\u00eb Afrik\u00ebs. Nd\u00ebrsa nivelet m\u00eb t\u00eb ul\u00ebta t\u00eb rreziqeve n\u00eb sh\u00ebndet q\u00eb vijn\u00eb nga or\u00ebt e gjata t\u00eb pun\u00ebs i kan\u00eb vendet e Europ\u00ebs Per\u00ebndimore dhe SHBA-s\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Konventa e Nd\u00ebrkomb\u00ebtar\u00eb e Or\u00ebve t\u00eb Pun\u00ebs parashikon q\u00eb orari i pun\u00ebs i t\u00eb pun\u00ebsuarve nuk duhet t\u00eb kaloj\u00eb 8 or\u00eb n\u00eb dit\u00eb dhe 48 or\u00eb n\u00eb jav\u00eb (me disa p\u00ebrjashtime). N\u00eb disa vende p\u00ebrcaktimi i or\u00ebve t\u00eb gjata t\u00eb pun\u00ebs varet nga rregulloret komb\u00ebtare. Sidoqoft\u00eb, shum\u00eb vende p\u00ebrcaktojn\u00eb or\u00ebt standarde t\u00eb pun\u00ebs si 35-40 or\u00eb n\u00eb jav\u00eb dhe duke punuar \u226541 or\u00eb n\u00eb jav\u00eb si pun\u00eb jasht\u00eb orari.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">OBSh dhe ILO arrit\u00ebn n\u00eb konkluzionin se or\u00ebt e gjata t\u00eb pun\u00ebs rrisin vdekshm\u00ebrin\u00eb dhe s\u00ebmundshm\u00ebrin\u00eb nga s\u00ebmundja ishemike e zemr\u00ebs dhe goditja p\u00ebrmes stresit psikosocial. Rreziku vjen n\u00ebp\u00ebr dy rrug\u00eb kryesore:<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">\u2013 E para \u00e7lirimi i hormoneve t\u00eb tep\u00ebrta t\u00eb stresit p\u00ebr shkak t\u00eb pun\u00ebs me or\u00eb t\u00eb gjata mund t\u00eb shkaktoj\u00eb \u00e7rregullime n\u00eb sistemin kardiovaskular.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">-E dyta \u00ebsht\u00eb p\u00ebrmes p\u00ebrgjigjeve t\u00eb sjelljes ndaj stresit, ku p\u00ebrfshihet p\u00ebrdorimi i duhanit, alkoolit, diet\u00ebs jo t\u00eb sh\u00ebndetshme, pasivitet fizik dhe \u00e7rregullimi i gjumit q\u00eb ndikojn\u00eb p\u00ebr keq n\u00eb sh\u00ebndetin e zemr\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Organizata Bot\u00ebrore e Sh\u00ebndet\u00ebsis\u00eb (OBSH) dhe Organizata Nd\u00ebrkomb\u00ebtare e Pun\u00ebs (ILO), t\u00eb asistuar nga Grupe t\u00eb M\u00ebdha Pune dhe ekspert\u00eb individual\u00eb, kryen analiza t\u00eb rreziqeve relative t\u00eb s\u00ebmundjes ishemike t\u00eb zemr\u00ebs dhe goditjes n\u00eb tru n\u00eb grupet e personave q\u00eb punojn\u00eb 41-48, 49-54 dhe \u226555 or\u00eb \/ jav\u00eb, krahasuar me personat q\u00eb punojn\u00eb 35-40 or\u00eb \/ jav\u00eb .<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Studimi tregoi se puna \u226555 or\u00eb \/ jav\u00eb shoq\u00ebrohet me nj\u00eb rrezik m\u00eb t\u00eb lart\u00eb t\u00eb s\u00ebmundjes ishemike t\u00eb zemr\u00ebs dhe goditjes n\u00eb tru, krahasuar me pun\u00ebn 35-40 or\u00eb n\u00eb jav\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">T\u00eb dh\u00ebnat ofruan baz\u00ebn e provave p\u00ebr hartimin, zhvillimin, planifikimin, koston, zbatimin dhe vler\u00ebsimin e legjislacionit, rregulloreve, politikave, programeve dhe nd\u00ebrhyrjeve p\u00ebr t\u00eb zbutur ekspozimin e faktorit t\u00eb rrezikut n\u00eb pun\u00eb dhe barr\u00ebn e s\u00ebmundjeve.<\/span><\/p>\n<p><strong><span style=\"color: #000000;\">Kush punon m\u00eb shum\u00eb (gjat\u00eb) dhe m\u00eb pak n\u00eb Shqip\u00ebri<\/span><\/strong><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Administrata publike \u00ebsht\u00eb ajo q\u00eb punon me or\u00eb m\u00eb t\u00eb shkurtuara, sipas INSTAT, me t\u00eb dh\u00ebnat e fundit q\u00eb i referohen vitit 2019. N\u00eb total jan\u00eb 39.5 or\u00eb pune, t\u00eb vetmit me m\u00eb pak se 40 or\u00eb pune n\u00eb jav\u00eb. Grat\u00eb n\u00eb administrat\u00eb punojn\u00eb mesatarisht 38.5 or\u00eb n\u00eb jav\u00eb, m\u00eb pak nga gjith\u00eb t\u00eb tjer\u00ebt.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">M\u00eb gjat\u00eb punohet n\u00eb sektorin e prodhimit, me 46.3 or\u00eb mesatarisht, n\u00eb nivele t\u00eb ngjashme si p\u00ebr meshkujt ashtu dhe p\u00ebr femrat.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Sektori i dyt\u00eb me or\u00eb m\u00eb t\u00eb gjata \u00ebsht\u00eb ai i tregtis\u00eb, transportit, hoteleris\u00eb, sh\u00ebrbimeve t\u00eb biznesit dhe administrative. N\u00eb dyqane, bare-restorante e hotele, t\u00eb pun\u00ebsuarit punojn\u00eb me koh\u00eb t\u00eb zgjatur q\u00eb arrin deri n\u00eb 45 or\u00eb n\u00eb jav\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">M\u00eb pas renditet nd\u00ebrtimi (44.3 or\u00eb) dhe bujq\u00ebsia (43.4 or\u00eb).<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong><span style=\"color: #ff0000;\">VINI RE:<\/span> Ky artikull \u00ebsht\u00eb pron\u00eb intelektuale e <span style=\"color: #0000ff;\"><a style=\"color: #0000ff;\" href=\"https:\/\/www.monitor.al\/raporti-i-obsh-se-shqiperia-nder-vendet-me-vdekshmerine-me-te-larte-ne-europe-nga-oret-e-gjata-te-punes\/\">Monitor.al<\/a><\/span><\/strong><\/span><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Harta-2-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-452460\" src=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Harta-2-1.jpg\" alt=\"\" width=\"768\" height=\"716\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Harta-2-1.jpg 768w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Harta-2-1-300x280.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 768px) 100vw, 768px\" \/><\/a><a href=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/1-12.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-452459\" src=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/1-12.jpg\" alt=\"\" width=\"629\" height=\"542\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/1-12.jpg 629w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/1-12-300x259.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 629px) 100vw, 629px\" \/><\/a><\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"excerpt":{"rendered":"<p>Nj\u00eb studim i p\u00ebrbashk\u00ebt i Organizat\u00ebs Bot\u00ebrore t\u00eb Sh\u00ebndet\u00ebsis\u00eb (OBSH) dhe Organizat\u00ebs Nd\u00ebrkomb\u00ebtar\u00eb t\u00eb Pun\u00ebs (ILO) n\u00eb 194 vende t\u00eb globit ka gjetur se, or\u00ebt e gjata t\u00eb pun\u00ebs rrisin fatalitetet q\u00eb lidhen m\u00eb s\u00ebmundjet e zemr\u00ebs dhe goditjet n\u00eb tru. Harta globale e vdekjeve nga puna e tep\u00ebrt tregon se, Shqip\u00ebria \u00ebsht\u00eb nj\u00eb nga [&hellip;]<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"author":30,"featured_media":452461,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[65,13],"tags":[],"class_list":["post-452458","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-lajme","category-te-fundit"],"gt_translate_keys":[{"key":"link","format":"url"}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/452458","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/30"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=452458"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/452458\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/452461"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=452458"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=452458"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=452458"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}