{"id":368938,"date":"2020-04-22T10:48:24","date_gmt":"2020-04-22T08:48:24","guid":{"rendered":"https:\/\/hashtag.al\/?p=368938"},"modified":"2020-04-22T10:51:58","modified_gmt":"2020-04-22T08:51:58","slug":"testi-eksperimental-qe-zbulon-koronavirusin-per-40-minuta","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/2020\/04\/22\/testi-eksperimental-qe-zbulon-koronavirusin-per-40-minuta\/","title":{"rendered":"Testi eksperimental q\u00eb zbulon koronavirusin p\u00ebr 40 minuta","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/test.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-368941\" src=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/test.jpg\" alt=\"\" width=\"724\" height=\"401\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/test.jpg 724w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/test-300x166.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 724px) 100vw, 724px\" \/><\/a><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Studiuesit amerikan\u00eb jan\u00eb duke zhvilluar nj\u00eb test t\u00eb shpejt\u00eb, q\u00eb mund t\u00eb diagnostikoj\u00eb nj\u00eb infeksion t\u00eb Covid-19 n\u00eb rreth 40 minuta. Teknologjia e re \u00ebsht\u00eb akoma eksperimentale dhe bazohet n\u00eb teknik\u00ebn revolucionare t\u00eb redaktimit t\u00eb gjenit.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Ky sistem funksionon si nj\u00eb redaktues teksti q\u00eb lejon modifikimin e materialit gjenetik, ADN-s\u00eb, t\u00eb \u00e7do qenie t\u00eb gjall\u00eb. Teknika \u00ebsht\u00eb krijuar n\u00eb vitin 2011 nga amerikanja Jennifer Doudna dhe francezja Emmanuelle Charpentier, dhe ka sjell\u00eb nj\u00eb revolucion n\u00eb k\u00ebrkimet themelore. Kjo teknik\u00eb po p\u00ebrdoret p\u00ebr trajtimin eksperimental t\u00eb disa s\u00ebmundjeve, p\u00ebrfshir\u00eb k\u00ebtu edhe kancerin.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Nj\u00eb ekip n\u00eb Universitetin e Kalifornis\u00eb n\u00eb San Francisko duke p\u00ebrdorur iden\u00eb origjinale t\u00eb Doudna-s, pretendon se ky mjet mund t\u00eb aplikohet edhe n\u00eb materialin gjenetik t\u00eb koronavirusit t\u00eb ri, t\u00eb b\u00ebr\u00eb nga ARN.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><em>&#8220;Kjo teknologji \u00ebsht\u00eb shum\u00eb interesante sepse do t\u00eb lejonte zhvillimin e nj\u00eb testi q\u00eb \u00e7dokush mund t\u00eb b\u00ebnte n\u00eb sht\u00ebpi shum\u00eb shpejt&#8221;<\/em>&#8211; shpjegon p\u00ebr k\u00ebt\u00eb Jennifer Doudna, studiuese n\u00eb Universitetin e Kalifornis\u00eb n\u00eb Berkeley. <em>&#8220;Kjo mund t\u00eb raportoj\u00eb nj\u00eb infeksion, ve\u00e7an\u00ebrisht n\u00eb rastet asimptomatike,&#8221;<\/em> thekson ajo.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">ARN \u00ebsht\u00eb molekula nd\u00ebrmjet\u00ebse q\u00eb lexon udh\u00ebzimet e shkruara n\u00eb ADN dhe i shnd\u00ebrron ato n\u00eb proteina, molekula q\u00eb kryejn\u00eb funksione jet\u00ebsore. T\u00eb gjitha gjallesat, nga bakteret mikroskopike deri te balenat e m\u00ebdha blu, kan\u00eb nevoj\u00eb p\u00ebr AND-n\u00eb p\u00ebr t\u00eb jetuar dhe riprodhuar.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Strategjia e koronavirusit \u00ebsht\u00eb t\u00eb futet n\u00eb mes t\u00eb k\u00ebtij procesi. Kjo i lejon atij t\u00eb p\u00ebrdor\u00eb nj\u00eb makineri qelizore p\u00ebr t\u00eb prodhuar kopje t\u00eb vetvetes. Gjenoma jon\u00eb ruhet n\u00eb nj\u00eb spirale t\u00eb formuar nga dy shirita shum\u00eb t\u00eb gjat\u00eb t\u00eb ADN-s\u00eb q\u00eb lidhen me nj\u00ebra-tjetr\u00ebn si zinxhir. N\u00eb vend t\u00eb k\u00ebsaj, koronavirusi p\u00ebrb\u00ebhet nga nj\u00eb rrip i vet\u00ebm i ARN-s\u00eb dhe kjo \u00ebsht\u00eb pika e dob\u00ebt q\u00eb skuadra amerikane ka shfryt\u00ebzuar.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Ajo q\u00eb ka b\u00ebr\u00eb ekipi i San Francisko-s \u00ebsht\u00eb t\u00eb krijoj\u00eb nj\u00eb molekul\u00eb CRISPR q\u00eb p\u00ebrmban kat\u00ebr element\u00eb: sekuenc\u00ebn gjenetike t\u00eb dy gjeneve p\u00ebr koronavirusin e ri q\u00eb sh\u00ebrben si nj\u00eb udh\u00ebzues, protein\u00ebn Cas 12 q\u00eb vepron si nj\u00eb g\u00ebrsh\u00ebr\u00eb dhe nj\u00eb fragment i tret\u00eb i AND-s\u00eb fluoreshente, si\u00e7 \u00ebsht\u00eb botuar n\u00eb <span style=\"color: #0000ff;\"><a style=\"color: #0000ff;\" href=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/s41587-020-0513-4\">Nature Bioteknologji<\/a><\/span>.<\/span><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/1-4.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-368939\" src=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/1-4.jpg\" alt=\"\" width=\"659\" height=\"448\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/1-4.jpg 659w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/1-4-300x204.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 659px) 100vw, 659px\" \/><\/a> <a href=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/2..jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-368940\" src=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/2..jpg\" alt=\"\" width=\"655\" height=\"528\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/2..jpg 655w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/2.-300x242.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 655px) 100vw, 655px\" \/><\/a><\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"excerpt":{"rendered":"<p>Studiuesit amerikan\u00eb jan\u00eb duke zhvilluar nj\u00eb test t\u00eb shpejt\u00eb, q\u00eb mund t\u00eb diagnostikoj\u00eb nj\u00eb infeksion t\u00eb Covid-19 n\u00eb rreth 40 minuta. Teknologjia e re \u00ebsht\u00eb akoma eksperimentale dhe bazohet n\u00eb teknik\u00ebn revolucionare t\u00eb redaktimit t\u00eb gjenit. Ky sistem funksionon si nj\u00eb redaktues teksti q\u00eb lejon modifikimin e materialit gjenetik, ADN-s\u00eb, t\u00eb \u00e7do qenie t\u00eb gjall\u00eb. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"author":30,"featured_media":368941,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6,13],"tags":[],"class_list":["post-368938","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nderkombetare","category-te-fundit"],"gt_translate_keys":[{"key":"link","format":"url"}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/368938","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/30"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=368938"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/368938\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/368941"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=368938"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=368938"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=368938"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}