{"id":337480,"date":"2019-11-29T10:30:23","date_gmt":"2019-11-29T09:30:23","guid":{"rendered":"https:\/\/hashtag.al\/?p=337480"},"modified":"2019-11-29T10:30:23","modified_gmt":"2019-11-29T09:30:23","slug":"sizmiologu-gjermanstandardet-e-ndertimit-dhe-siguria-sizmike-domosdoshmeri","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/2019\/11\/29\/sizmiologu-gjermanstandardet-e-ndertimit-dhe-siguria-sizmike-domosdoshmeri\/","title":{"rendered":"Sizmiologu gjerman:&#8221;Standardet e nd\u00ebrtimit dhe siguria sizmike domosdoshm\u00ebri&#8221;","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-337482\" src=\"https:\/\/hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/tilman.jpg\" alt=\"\" width=\"905\" height=\"395\" srcset=\"https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/tilman.jpg 905w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/tilman-300x131.jpg 300w, https:\/\/www.hashtag.al\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/tilman-768x335.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 905px) 100vw, 905px\" \/><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Profesor Frederik Tilmann, drejtues i sektorit t\u00eb sizmologjis\u00eb n\u00eb Qendr\u00ebn gjermane t\u00eb Studimeve Gjeologjike (GFZ) n\u00eb Potsdam n\u00eb nj\u00eb<span style=\"color: #0000ff;\"> <a style=\"color: #0000ff;\" href=\"https:\/\/www.dw.com\/sq\/frederik-tilmann-standardet-e-nd%C3%ABrtimit-dhe-siguria-sizmike-domosdoshm%C3%ABri\/a-51459524\">intervist\u00eb<\/a><\/span> p\u00ebr Deutsche Welle ka folur p\u00ebr t\u00ebrmetin e r\u00ebn\u00eb n\u00eb dat\u00ebn 26 n\u00ebntor duke theksuar se do vazhdojn\u00eb t\u00ebrmetet pasuese.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Ai thot\u00eb se nuk mund t\u00eb flitet me siguri se \u00e7far\u00eb ndodh me aktivitetet pasuese pas t\u00ebrmetit kryesor, pasi zakonisht sipas\u00a0 statistikave gjith\u00eb ka pasur ulje t\u00eb aktivitetit por nuk p\u00ebrjashtohet q\u00eb pasuesit t\u00eb jen\u00eb me magnitud\u00eb m\u00eb t\u00eb lart\u00eb se 5.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">&#8220;<em>P\u00ebr fat t\u00eb keq k\u00ebtu nuk mund t\u00eb b\u00ebhen pohime t\u00eb sigurta, por mund t\u00eb jepen vet\u00ebm t\u00eb dh\u00ebna statistikore. Mund t\u00eb priten edhe m\u00eb tej t\u00ebrmete pasuese me magnitud\u00eb m\u00eb t\u00eb madhe se 5<\/em>&#8220;-thot\u00eb nd\u00ebr t\u00eb tjera Tilman.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>Intervista e plot\u00eb:<\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>DW:<\/strong> T\u00ebrmeti i r\u00ebnd\u00eb i s\u00eb mart\u00ebs (26.11) n\u00eb Durr\u00ebs dhe Thuman\u00eb, q\u00eb shkaktoi d\u00ebme t\u00eb paimagjinueshme, \u00ebsht\u00eb shoq\u00ebruar me l\u00ebkundje t\u00eb tjera, duket sikur toka nuk po gjen qet\u00ebsi. Si shpjegohet ky aktivitet kaq intensiv sizmik n\u00eb\u00a0 k\u00ebt\u00eb periudh\u00eb n\u00eb zon\u00ebn Adriatikut?\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>Frederik Tilmann:<\/strong> Nj\u00eb t\u00ebrmet i fort\u00eb ndikon jasht\u00eb mase n\u00eb tendosjen e terrenit n\u00eb af\u00ebrsi t\u00eb l\u00ebkundjeve. Aty ku tensionet n\u00eb tok\u00eb rriten, mund t\u00eb shkaktohen t\u00ebrmete t\u00eb tjera, t\u00eb ashtuquajturat t\u00ebrmete pasuese. N\u00eb p\u00ebrgjith\u00ebsi n\u00eb dit\u00ebt n\u00eb vijim aktiviteti reduktohet mjaft shpejt, pastaj m\u00eb me ngadal\u00eb dhe p\u00ebr k\u00ebt\u00eb ka edhe prognoza me 6 t\u00ebrmete pasuese me M&gt; = 4.5 n\u00eb 24 or\u00ebt e para pas t\u00ebrmetit kryesor dhe 3 goditje pasuese n\u00eb 24 or\u00ebt e m\u00ebtejshme. Por mund t\u00eb ndodh\u00eb q\u00eb edhe m\u00eb von\u00eb aktiviteti i tij t\u00eb rip\u00ebrt\u00ebritet, sidomos kur t\u00ebrmetet pasuese jan\u00eb t\u00eb forta. Produktiviteti i sekuencave t\u00eb t\u00ebrmeteve pasuese \u00ebsht\u00eb mjaft i ndrysh\u00ebm n\u00eb termete t\u00eb ndryshme, dhe t\u00ebrmeti n\u00eb Shqip\u00ebri ka shkaktuar nj\u00eb num\u00ebr t\u00eb madh t\u00ebrmetesh pasuese p\u00ebr shkak t\u00eb magnitud\u00ebs.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>DW:<\/strong> Nga vrojtimi i vlerave t\u00eb magnitud\u00ebs dhe frekuenc\u00ebs s\u00eb l\u00ebkundjeve t\u00eb vazhdueshme a mund t\u00eb nxirret ndoshta nj\u00eb pasqyr\u00eb e t\u00eb b\u00ebhet nj\u00eb parashikim i mundsh\u00ebm se sa mund t\u00eb zgjas\u00eb nj\u00eb faz\u00eb e till\u00eb dhe n\u00ebse mund t\u00eb ket\u00eb l\u00ebkundje pasuese me magnitud\u00eb te lart\u00eb?<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>Frederik Tilmann:<\/strong> P\u00ebr fat t\u00eb keq k\u00ebtu nuk mund t\u00eb b\u00ebhen pohime t\u00eb sigurta, por mund t\u00eb jepen vet\u00ebm t\u00eb dh\u00ebna statistikore. Mund t\u00eb priten edhe m\u00eb tej t\u00ebrmete pasuese me magnitud\u00eb m\u00eb t\u00eb madhe se 5. Por lajmi i mir\u00eb \u00ebsht\u00eb, se aktiviteti do t\u00eb zbehet gradualisht dit\u00ebt e ardhshme. P\u00ebr fat t\u00eb keq nganj\u00ebher\u00eb ka sekuenca m\u00eb t\u00eb gjata t\u00eb t\u00ebrmeteve t\u00eb nj\u00eb force t\u00eb konsiderueshme si n\u00eb Italin\u00eb qendrore n\u00eb vitet 2016 dhe 2017. Deri tani shkenc\u00ebtar\u00ebt nuk mund t\u00eb p\u00ebrjashtojn\u00eb p\u00ebrfundimisht se mund t\u00eb ket\u00eb nj\u00eb t\u00ebrmet edhe m\u00eb t\u00eb madh, por me siguri ky skenar nuk \u00ebsht\u00eb i mundsh\u00ebm.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>DW<\/strong>: Si shpjegohet ngirtja me 10cm e nivelit t\u00eb tok\u00ebs pran\u00eb Durr\u00ebsit prej t\u00ebrmetit t\u00eb fundit, q\u00eb \u00ebsht\u00eb matur nga sateliti Sentinel-1 i ESA (European Space Agency)?<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>Frederik Tilmann:<\/strong> Edhe pse t\u00ebrmeti ka ndodhur n\u00eb thell\u00ebsi prej afro 24 km dhe fraktura nuk e ka arritur sip\u00ebrfaqen e Tok\u00ebs, t\u00ebrmeti shkakton tkurrjen e terrenit (si\u00e7 shpjeguam m\u00eb lart lidhur me goditjet pasuese), q\u00eb n\u00eb k\u00ebt\u00eb rast \u00e7on n\u00eb ngritjen e sip\u00ebrfaqes s\u00eb tok\u00ebs. N\u00eb vende t\u00eb tjera mund t\u00eb shkaktohet nj\u00eb ulje e leht\u00eb, por n\u00eb tipe t\u00eb tilla t\u00eb tok\u00ebs mbizot\u00ebron ngritja e sip\u00ebrfaqes. N\u00eb epokat gjeologjike miliona vje\u00e7are efektet e grumbulluara prej mij\u00ebra t\u00ebrmetesh mund t\u00eb \u00e7ojn\u00eb n\u00eb formimin e maleve si t\u00eb Dinarideve.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>DW:<\/strong> Shtypi shqiptar citonte nj\u00eb artikull t\u00eb nj\u00eb gazete t\u00eb vitit 1943 mbi nj\u00eb studim t\u00eb italianit Carlo Morelli, i cili n\u00eb librin &#8220;Carta sismica del l &#8216;Albania&#8221; e konsideron Shqip\u00ebrin\u00eb t\u00eb dyt\u00ebn n\u00eb bot\u00eb pas Japonis\u00eb, p\u00ebrsa i p\u00ebrket rrezikut t\u00eb prekjes nga t\u00ebrmetet.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Sikur edhe nj\u00eb far\u00eb t\u00eb v\u00ebrtete t\u00eb k\u00ebt\u00eb kjo, do t\u00eb duhej q\u00eb n\u00eb nd\u00ebrtimin e banesave n\u00eb t\u00eb ardhmen t&#8217;i kushtohet v\u00ebmendje e posa\u00e7me standarteve t\u00eb nd\u00ebrtimit dhe siguris\u00eb sizmike.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><strong>Frederik Tilmann:<\/strong> Pa dyshim se t\u00ebrmetet n\u00eb Japoni p\u00ebr nga p\u00ebrmasat m\u00eb t\u00eb forta dhe m\u00eb t\u00eb shpeshta dhe t\u00ebrmetet me magnitud\u00eb 6,4 si t\u00ebrmeti n\u00eb Shqip\u00ebri nuk jan\u00eb gj\u00eb e rrall\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Sidoqoft\u00eb shumica e tyre ndodhin n\u00ebn tok\u00eb n\u00eb nj\u00eb far\u00eb distance nga bregdetit dhe p\u00ebr k\u00ebt\u00eb arsye nuk shkaktojn\u00eb tronditje t\u00eb m\u00ebdha n\u00eb tok\u00eb. Megjithat\u00eb rreziku nga t\u00ebrmetet n\u00eb Japoni \u00ebsht\u00eb tep\u00ebr m\u00eb i lart\u00eb sesa n\u00eb Shqip\u00ebri.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">Pas t\u00ebrmetit n\u00eb Kobe m\u00eb 1995 Japonia ka nd\u00ebrmarr\u00eb shum\u00eb masa, ve\u00e7an\u00ebrisht me standarde strikte nd\u00ebrtimi, duke u\u00a0 b\u00ebr\u00eb nj\u00eb nga vendet m\u00eb t\u00eb mira n\u00eb bot\u00eb p\u00ebr t&#8217;u p\u00ebrballur me nj\u00eb t\u00ebrmet. Shqip\u00ebria \u00ebsht\u00eb padyshim n\u00eb nj\u00eb zon\u00eb shum\u00eb t\u00eb rrezikuar nga t\u00ebrmeti n\u00eb Evrop\u00eb s\u00eb bashku me vendet e tjera t\u00eb Ballkanit, Italin\u00eb, Greqin\u00eb dhe Turqin\u00eb.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\">P\u00ebr k\u00ebt\u00eb arsye \u00ebsht\u00eb padyshim e domosdoshme q\u00eb banesat t\u00eb nd\u00ebrtohen apo t\u00eb fortifikohen, n\u00eb at\u00eb m\u00ebnyr\u00eb q\u00eb t\u00eb mos shemben as nga dridhje shum\u00eb t\u00eb forta.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; Profesor Frederik Tilmann, drejtues i sektorit t\u00eb sizmologjis\u00eb n\u00eb Qendr\u00ebn gjermane t\u00eb Studimeve Gjeologjike (GFZ) n\u00eb Potsdam n\u00eb nj\u00eb intervist\u00eb p\u00ebr Deutsche Welle ka folur p\u00ebr t\u00ebrmetin e r\u00ebn\u00eb n\u00eb dat\u00ebn 26 n\u00ebntor duke theksuar se do vazhdojn\u00eb t\u00ebrmetet pasuese. Ai thot\u00eb se nuk mund t\u00eb flitet me siguri se \u00e7far\u00eb ndodh me aktivitetet [&hellip;]<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"author":32,"featured_media":337482,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[65,13],"tags":[],"class_list":["post-337480","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-lajme","category-te-fundit"],"gt_translate_keys":[{"key":"link","format":"url"}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/337480","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=337480"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/337480\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/337482"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=337480"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=337480"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hashtag.al\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=337480"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}